Abstract
I løpet av de siste hundre år har ulike aktører arbeidet for etablering og vedlikehold av bilsamfunnet i Norge. Vevd inn i denne virksomheten, finner vi et utall av møter mellom nordmenn og tyskere. Nærmest som et biprodukt av aktørenes arbeid etableres forestillinger om Tyskland i Norge. Det er disse forestillingene, også kalt frembringelser av Tyskland i Norge, denne oppgaven beskriver.
Tre kilder er objekt for analysen; én tekstsamling, én gjenstand og én praksis. Tekstene er artikler og reportasjer i Norsk Motorblad, årgangene 1936 - 1940. Gjenstanden er produktet Folkevognen med vekt på 1960-tallet, og praksisen er beskrivelser av hendelser og forestillinger formulert av informantene i MøllerGruppen i 2001/2002. Teoretiske verktøy har blant annet hvert vitenskapssosiologen Bruno Latours aktør-nettverks-teori. Her er et vesentlig poeng å vise hvordan menneskelige og ikke-menneskelige aktører og ressurser arbeider i nettverk for å etablere fakta og teknologier. Frembringelsen av Tyskland sees i relasjon til det nettverk av aktører som har arbeidet for å etablere bilen som udiskutabel samfunnsfaktor fra mellomkrigstiden frem til 2002.
Oppgaven viser hvordan tysklandsbildene "Effektivitets-Tyskland", "Sunnhets-Tyskland", og "Disiplin - Tyskland" fremkommer som resultat av Norsk Motorblads iherdige deltagelse i diskursen om bilen som nytteprodukt i Norge i årene 1936 til 1940. Disse bildene blir av Norsk Motorblad fortolket utelukkende positivt, og må forstås i relasjon til Norsk Motorblads teknokratiske forståelse av samfunnet.
Videre viser analysen, med utgangspunkt i begrepet 'folk' hvordan bilen Folkevognen har blitt omfortolket fra Nazi-produkt til velferdsstatens bil for folk flest. Dette fortolkningarbeidet, sammen med Folkevognens tilstedeværelse i Norge på 1950- og 60-tallet, hevder jeg banet vei for, eller hadde som effekt at, "antifølelsene" mot Tyskland etter krigen slapp taket og bidro til en normalisering av forholdet Norge - Tyskland. Slik bidro tingens tale til andre frembringelser av Tyskland enn det annen verdenskrig hadde gjort.
I dag kan en si at det eksisterer en dobbel praksis knyttet til den norske frembringelsen av Tyskland. På den ene side er det anstrengte forholdet mellom Norge og Tyskland normalisert, kanskje særlig på grunn av økonomiske interesser. På den annen side frembringes Tyskland i Norge gjennom praksiser som vedlikeholder den norske kollektivtradisjon knyttet til okkupasjonen av Norge.
Samlet viser oppgaven hvordan lokale diskurser, lokalt plasserte gjenstander og lokale praksiser frembringer Tyskland og skaper mening. Disse frembringelsene kan igjen bidra til å etablere nasjonale forståelseshorisonter.