Abstract
Streetskating er en aktivitet som tar i bruk byrommets arkitektur og fysiske landskap som arena for lek. I Norge var skateboarding forbudt fra 1979-89, men har siden forbudet ble opphevet vært i sterk vekst. Denne hovedfagsoppgaven tar utgangspunkt i skateboarding for å fokusere på byrom og arkitektur fra et bruksperspektiv, hvordan det brukes og fortolkes av en ungdomsgruppe. Det dreier seg om en aktivitet som kun er rettet mot arkitekturens to nederste meter og det handlingspotensialet dette utsnittet gir mulighet for. Bygningsdetaljer, som trapper, kanter, flater og gelendre, utgjør de viktigste komponentene i skaternes bylandskap. Disse detaljene omdefineres gjennom bruk, og tilføres et nytt kulturelt innhold. Omdefineringsprosessen analyseres i lys av et begrep om risiko, som dreier seg om konfrontasjon med de fysiske elementene utfordring, øvelse og mestring. Arkitekturen kan forstås som en konkret motspiller og, gjennom mestring, en medspiller for skaterne, som gjennom sin bruk tilegner seg en taktil arkitekturforståelse. Skaterne tilegner seg også arkitekturen ved å karakterisere forskjellige bygningselementer gjennom en egen terminologi, og ved å gi de viktigste skateelementene egennavn.
Skaternes bruk og forståelse av byrommets arkitektur skaper konflikt, ikke minst har rådhustrappa på sjøsiden av Rådhuset i Oslo vært åsted for kamp mellom offentlige instanser og skaterne. Rådhusplassen er et arkitekttegnet byrom som er utformet for å være Oslos mest representative sted. Spesielt rådhusforvaltningen selv, men også andre representanter fra Oslo kommune, har ment at skateboarding ikke er forenlig med plassens representative intensjon. I et større perspektiv er Rådhusplassen en del av et pågående estetiseringsprosjekt som kjennetegner den senmoderne byens planleggingsidealer, hvor kultur, symbolsk kapital og privatisering er nøkkelord. Estetiseringsprosjektene skaper bedre skatearenaer fordi steder oppgraderes med nye og bedre materialer, og tilføres arkitektoniske former som gir mulighet for avanserte skateboardtriks. Estetiseringen har sammenheng med en stadig større grad av privatisering av offentlige byrom, og konflikten knyttet til skaternes bruk, analyseres derfor i lys av de ekskluderingsmekanismer som dette medfører. En hypotese har vært at konfliktaspektet også kan forstås på bakgrunn av underliggende kulturelle mønstre gjennom kollektive oppfatninger om kulturelle grenser, orden og uorden, renhet og urenhet.