Abstract
Sammendrag
Oppgaven belyser hvordan framstillingene av og forestillingene om bydelen Grünerløkka i Oslo har endret seg i løpet av 1900-tallet. Ved å studere beskrivelser av området i aviser, tidsskrifter, offentlige dokumenter og skjønnlitterære tekster, har jeg kommet på sporet av sentrale endringer i måten(e) bydelen er blitt beskrevet, vurdert og oppfattet på under 1900-tallet. Studien har avdekket at Grünerløkka i forrige århundre gikk gjennom to omdefineringsprosesser, en statusdegraderingsprosess som begynte i mellomkrigstiden og akselererte i tiårene etter krigen, og en statushevingsprosess med begynnelse på 1970-tallet. Fra å ha vært Oslo fineste og mest moderne arbeiderstrøk, beste østkant , på slutten av 1800-tallet og i 1900-tallets første tiår, ble bydelen i mellom- og etterkrigsårene erklært saneringsmoden og ønsket revet av byplanmyndigheter, arkitekter og deler av det politiske miljøet. På 1970-tallet begynte så en gentrifiseringsprosess som omdefinerte Grünerløkka til et av Oslos mest attraktive strøk ved utgangen av 1990-tallet. Disse omdanningsprosessene tolkes i et bredt samfunnsmessig og kulturelt perspektiv, og ses i sammenheng med strukturelle endringer i det vestlige samfunnet de siste hundre årene.
Gjennom å sammenholde de mediale bildene av bydelen på 1980- og 1990-tallet med statistikk og intervjuundersøkelser, framtrer en tydelig diskrepans mellom representasjonene av bydelen i det offentlige rom og den statistiske virkeligheten . Denne diskrepansen tyder på at Grünerløkkas omdanning og statusheving har skjedd raskere i den offentlige diskursen enn sosialt og materielt. Med utgangspunkt i den tyske etnologen Barbara Langs teoretiske konsept symbolsk gentrifisering argumenteres det videre for at utsagnene om området ikke bare beskriver trekk ved den sosiale og materielle utviklingen. Mye taler også for at de har bidratt til å forme og omforme bydelens sosialitet og materialitet: Ved å rette søkelyset mot bestemte sider ved stedet, lokkes nye typer beboere til området som tiltales av bydelens miljø, slik det framstilles av aviser, magasiner og andre medier.
Teoretisk og metodisk er undersøkelsen forankret i den nye kulturhistorien . Studien bygger på nærlesing av et omfattende avis- og tidsskriftsmateriale. Også andre kildekategorier som offentlige dokumenter, brosjyrer, fotografier, skjønnlitteratur, feltobservasjoner, beboerundersøkelser og kommunal statistikk utgjør en viktig del av kildetilfanget.