Abstract
Sammendrag
Med utgangspunkt i en helhetsbeskrivelse og historisk rekonstruksjon av tre utvalgte bygårder i Hamar sentrum, er oppgaven et forsøk på å etablere ny kunnskap om bygårdene og bebyggelsen i Hamar sentrum i byens første utviklingsfase tidsrommet 1849 1879. De tre bygårdene er gjenstand for en bygningshistorisk undersøkelse. Problemene er fokusert på emnet byggeskikk. I tillegg til å beskrive og rekonstruere de utvalgte bygårdene gjøres det også forsøk på å påvise bygårdenes historiske og funksjonelle forutsetninger, og deres utvikling og endring. Dette innebærer at bygårdene settes inn i en større og mer helhetlig kildesammenheng, og de lange linjene trekkes opp.
De tre eksempelstudiene danner videre et utgangspunkt for komparasjon og generalisering i et forsøk på å finne fram til felles trekk som kan karakterisere bebyggelsen og bygningsutviklingen i Hamar sentrum i sin helhet i den aktuelle perioden. Komparasjonen og generaliseringen er igjen til hjelp for å påvise et systematisk mønster i bebyggelsen. På grunnlag av dette trekkes det så noen konklusjoner av generell historisk verdi om bebyggelsen i Hamar sentrum i byens første utviklingsfase.
Bygårdene i Hamar var et resultat av en komplisert prosess. Prosessen var påvirket av individuelle valg, men valgene var begrenset og betinget av mer generelle forutsetninger, det vil si byplanen og bygningsloven. Bygårdene hadde både i form og funksjon et urbant særpreg karakterisert av den førindustrielle bygårdens typiske trekk. De var også karakterisert av en kollektiv form, og de endret og utviklet seg innenfor faste rammer. Det vil si at bygårdene endret seg innenfor et standardisert mønster et system med muligheter for variasjon og endring innenfor systemet, og at de utviklet seg mot en etablert norm. Bygningsutviklingen i Hamar ble med andre ord preget av en folkelig, førindustriell og bymessig byggeskikk.
Oppgaven viser at bygningshistoriske undersøkelser av utvalgte eksempler kan være en egnet metode til etablering av kunnskap i studiet av bygården, og at eksempelstudier kan være et hjelpemiddel til å forstå fortida.