Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:18:37Z
dc.date.available2013-03-12T11:18:37Z
dc.date.issued2003en_US
dc.date.submitted2003-09-05en_US
dc.identifier.citationStrand, Kari Sylvelin. "Blodpølse, mat, drikke og bønn". Hovedoppgave, University of Oslo, 2003en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/23857
dc.description.abstractSammendrag Dette sammendraget er en noe endret utgave av oppgavens oppsummeringskapittel 11.0 Reisens slutt . Oppgavens tittel Blodpølse, mat, drikke og bønn er et utdrag av setningen Han svermet for middelalderen med blodpølse, med mat, drikke og bønn hentet fra s. 24 i boken Karl Johans gate, et stykke bykunst av Harry Fett i 1937. Tittelen er valgt av den enkle grunn at jeg synes Fett ganske friskt får frem deler av anlegget på Kirkeristens ulike funksjoner. Mitt utgangspunkt i denne oppgaven har vært gjenstanders materielle og immaterielle side. Den materielle siden forstår jeg som gjenstandens form og den immaterielle som hvordan gjenstanden er en del av menneskers liv og virke. Det siste aspektet kan sees som det aktive subjekts holdninger og betraktninger av gjenstanden utover dens formaspekt. Jeg valgte på bakgrunn av dette å se på anlegget på Kirkeristens i et form-, bruks-, og holdningsperspektiv. Med holdningsaspektet tok jeg utgangspunkt i hvordan anlegget var et stridsspørsmål i en by i utvikling fra rundt midten av 1800-tallet og frem til 1937. Spesielt la jeg vekt på debatten i 1937, og hvordan anlegget ble brukt som symbol på byidentitet. Modernitet, modernisering og kultivering er viktige stikkord når vi har fulgt form, bruk og holdninger overfor anlegget på Kirkeristen. Kirken ble reis på slutten av 1600-tallet, men fikk sin romantiske utforming på midten av 1800-tallet. Basarene og Brannvakten ble reist rundt midten av 1800-tallet som en direkte følge av økt kontroll over byens ressurser og fokusering på renslighet, samt opptrapping av kampen mot brann i den voksende byen. Med andre ord som en direkte følge av moderniseringen av byen og samfunnet generelt. Dette var også årsaken til de ulike rivingsønskene som startet på slutten av samme århundre. Spesielt var kritikken rettet mot anleggets arkitektur og Basarenes funksjon. Det paradoksale var at årsakene til at bygningene ble ønsket revet, var de samme årsakene som ble brukt for å få de reist. Brannvakten ble bygget for å gjøre brannkorpsets arbeid enklere og mer effektivt ved å gi tidsmessige oppbevarings- og oppholdslokaler for utstyr og brannfolk. Gjennom å sikre byen mot brann sikret man dens verdier, både de materielle og de menneskelige. Basarene ble også reist for å kontrollere en av byens ressurser, men i dette tilfelle var det snakk om ferskvaresalg. De ble reist for å gjøre salget mer oversiktlig, og få det inn i kontrollerte former. Like viktig var det hygieniske aspektet. Bodene som ble benyttet av de fleste ferskvarehandlere i byen, var ofte midlertidige og/eller dårlige provisoriske boder, slik at det var fare for varenes kvalitet. Som et ledd i nasjonsbyggingen og som et resultat av utviklingen innen legevitenskapen, økte fokuset på helse. Man ønsket friske og sterke innbyggere for å sikre nasjonens økonomi og kultur. Med urokkelig tro på naturens lovmessighet og fremskrittet, søkte man etter stadig større forståelse for smitte, sykdom og helbreding. Et viktig ledd i å forbedre befolkningens helse, var gjennom en rekke forebyggende tiltak. Renslighet og hygiene ble det mest utbedte forebyggende tiltaket fra 1800-tallet, og det er i dette tilfelle Basarene kommer inn. Gjennom blant annet å flytte ferskvarehandelen inn i tidsmessige moderne og hygieniske lokaler, forsøkte man å sikre helsen for byens innbyggere. Formen det nye anlegget i byen fikk var i den mest moderne stilen tiden hadde, det vil si romansk og nygotikk. De nye bygningene på Kirkeristen ble reist i den nye middelalderinspirerte stilen. Kirken ble pusset opp og omgjort på samme tid og fik dermed samme drakt. Den romantiske middelalderinspirerte stilarten dannet inngangen til stilepoken som kalles historismen . Borgerskapet som på denne tiden befestet sin makt i ulike vestlige land, brukte blant annet historien og historistiske bygninger i sin identitetskapning og romantisering av fortiden. I takt med embetsstandens og borgerskapets økning i antall og makt økte denne gruppens innflytelse i den nye hovedstaden Christiania. Byens rådende menn tilhørte denne gruppen og de mente at det beste og vakreste for byen ville være å kle det nye anlegget på Kirkeristen i tidens mest moderne middelalderinspirerte drakt. Fra midten av 1800-tallet forsatte moderniseringen av byen og samfunnet, og dermed ble kravene til anlegget på Kirkeristen endret. Forståelsen for smitte og sykdom ble betraktelig forbedret med vitenskapelig bevis på bakterier rundt 1860. Dette samt den generelle økningen i offentlighetens ansvar og forventede ansvar for befolkningens renslighet, var en av årsakene til debattene rundt anlegget på slutten av 1800-tallet og århundreskiftet. I første omgang ser vi at renslighetsaspektet ble tatt opp som grunn til at Basarene burde bli pusset opp. Gjennom den økte forståelse for sykdom og sykdomspredning i siste del av 1800-tallet, hadde kravene til renslighet økt. Bodene holdt ikke lengre mål. I neste omgang var fortsatt rensligheten et tema, i tillegg ønsket man å rive Basarene og Brannvakten til fordel for kontorlokaler. Bodene ble ønsket vekk fra sentrum fordi byens borgere hadde begynt å flytte ut av sentrum og trengte ferskvareutsalg i nærheten av der de bodde. Bodene ble også ønsket fjernet fordi de ikke passet inn i et sentrum som var preget av effektivitet og rasjonalitet. Blod og døde dyrekropper passet ikke inn i det kultiverte sentrum man ønsket å skape. I den neste omgangen med rivelyst, ble kontorlokalene byttet ut med det børsbygg. Både kontorlokalene og børsbygget signaliserer de sidene av byens offentlige og private liv, som byens borgerskap og embetsstand ønsket å vise. Bygningene signaliserte en ordnet moderne stat og økonomi. Ser vi videre på utkastene til børsbygget er ikke den middelalderske stilen foretrukket lenger. Tegningene viser at man ønsket seg en stil hvor man hentet elementer fra ulike stilarter, spesielt klassisismen. Også stilmessig var tiden gått fra anlegget på Kirkeristen. Den siste store debatten rundt anlegget på Kirkeristen var i 1937. Årsaken til debatten var at man ønsket, og senere vedtok, å rive Basarene og Brannvakten. Dette var for å få gjennomført en del av den omfattende reguleringsplanen Fra Christiania til Stor-Oslo , det vil si en vedtatt regulering av området rundt Kirkeristen fra 1929. Reguleringen av det nærliggende området besto blant annet i en utvidelse av Dronningens gate og Karl Johans gate. I bygningenes sted ønsket man en bredere vei og et parkanlegg. Det er flere trekk ved moderniseringen på begynnelsen av 1900-tallet som drar i samme retning i 1937, nemlig en fortsatt økning i offentlig kontroll over renslighet og hygiene, og ønsket om å skape en effektiv og estetisk vakker by etter tidens normer. En rekke reguleringsideer kom til internasjonalt i denne perioden og Fra Christiania til Stor-Oslo er en blanding av noen av disse. Hovedmålet med Fra Christiania til Stor-Oslo var trivsel og sunnhet, trygghet og skjønnhet, og det ble sett på som det offentliges ansvar å få dette gjennomført. Mens byreguleringen kan sees som en måte å skape et ordnet og effektivt bymiljø, kan den også sees som et ledd i kampen om en sunnere og renere by. Befolkningens helse ble sett på som et ledd i kampen mot klasseskillene, og for en bedre tilværelse. Til tross for at Basarene ikke lenger var byens hovedutsalgssted for ferskvarer, var det fortsatt en god del som solgte ferskvarer der. Dette, i tillegg til at de fleste hadde friskt i minne tiden da byens slakt og vilt ble solgt der, gjorde at anlegget ble sett på som urenslig og uhygienisk. Kultiveringsprosessen som borgerskapet hadde satt i gang på slutten av 1800-tallet, ble i tilfelle Kirkeristen hovedsakelig ført videre av Arbeiderpartiet. Gjennom ønsket om et renere og mer effektivt og ordet sentrum, skulle man i dette tilfelle rive de uhygieniske gamle bygningene, hvor all slags urensligheter holdt til. I bygningenes sted skulle man bygge en vei for å lette byens trafikk og anlegge en park for å skape lys, luft og grønne omgivelser i sentrum. Med dette fortsatte dermed kultiveringen av sentrum. Anleggets arkitektur ble heller ikke satt pris på i 1937. Anlegget hadde en romantisk og nostalgisk arkitektur som avvek fra det funksjonalistiske idealet med fokus på funksjon, lys og luft. Til tross for at restaureringen av kirken startet på denne tiden, endret ikke kirkens utseende seg nevneverdig. De største endringene fant sted i interiøret. Det gotiske interiøret ble fjernet, gammelt interiør hentet tilbake og nytt interiør og ny dekorasjon satt inn, alt for å sette kirken tilbake til et barokk utseende. Ved gjennomgangen av debatten i 1937 presenterte jeg også tre ulike byidentiteter. To av byidentitetene søkte å bevare, og en av dem søkte å rive Basarene og Brannvakten. Disse byidentitetene var alle et ledd i den moderne utviklingen. På grunn av moderne historiesyn og utviklingen av det selvbevisste individet, ønsker og trenger det moderne individet å skape sin identitet. De tre byidentitetene springer ut av det moderne individs søken etter å skape seg en identitet, og at hun gjennom det moderne historiesynet kan finne dette gjennom ulik fokusering på historien, nåtiden eller fremtiden. Fordi debattens aktører var preget av det moderne historiesynet, kom anlegget til å kunne sette dem tilbake i tid, og dermed gi assosiasjoner til byens og anleggets historie. De som ønsket å rive hadde arbeiderbevegelsens byidentitet og fikk gjennom anlegget assosiasjoner til urenslighet og ineffektivitet. De så ikke Basarene og Brannvakten som en del av byens modernisering, men en hemsko for den videre utviklingen. Målet var som sagt å rive disse bygningene for å skape et kultivert sentrum i en moderne by. En by skulle skapes på den moderne tids- og de moderne menneskers premisser. Både de som hadde det jeg kalte blandingsidentitet og de som hadde kristianiensernes byidentitet ønsket å bevare. De mente at de moderne menneskene og den moderne tiden var en trussel for byen og dens innbyggere. For både kristianienserne og de med blandingsidentitet var anlegget en del av den historien man måtte bevare. Ulikheten lå i at kristianienserne mente de selv gjennom sin tilknytning til byen var en del av denne historien. De med blandingsidentitet derimot mente historien representerte alle i byen og nasjonen. Og at anlegget var med på å skape byens egenart. Gjennom denne holdningen viser de to gruppene modernitetens flersidighet. Til tross for at disse utsagnene kan virke antimoderne, er de i aller høyeste grad moderne. En romantisk og nostalgisk lengten etter fortiden, er et trekk ved moderniteten når individene føler utviklingen akselerer og samtiden mister de verdier de føler er viktig. I historien fant disse aktørene det samholdet, den estetikken og den respekten for byens- og nasjonens forfedre de mente var blitt borte. Ideene som på midten av 1800-tallet resultert i at anlegget på Kirkeristen ble til og at det fikk den formen det fikk, resulterte fra slutten av 1800-tallet med at man ønsket deler av anlegget fjernet. Ingen av de ønskede store endringene ble gjennomført, og etter 1937 ble det atter stille rundt bygningene på Kirkeristen.nor
dc.language.isonoben_US
dc.title"Blodpølse, mat, drikke og bønn" : anlegget på Kirkeristen i Oslo 1840 til 1937 i form-, bruks- og holdningsperspektiven_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-01-04en_US
dc.creator.authorStrand, Kari Sylvelinen_US
dc.subject.nsiVDP::102en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Strand, Kari Sylvelin&rft.title="Blodpølse, mat, drikke og bønn"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-8494en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo13039en_US
dc.contributor.supervisorArne Lie Christensenen_US
dc.identifier.bibsys031978339en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata