Abstract
De fleste har hørt om riksrevisjonen, men de færreste vet kanskje hva en riksrevisjon faktisk gjør. En riksrevisjons rolle er å kontrollere hvordan den utøvende myndighet anvender statelige midler på veiene av nasjonalforsamlingen. Dette innebærer kontroll av de statlige regnskapene, men kontroll av produktivitet, effektivitet og måloppnåelse i statlig sektor kan også inngå i dette kontrollarbeidet. Den siste formen for kontroll benevnes gjerne forvaltningsrevisjon. Fremveksten av forvaltningsrevisjon kan blant annet knyttes til reformer i statlig sektor i flere vestlige land som Storbritannia, Norge og USA. Reformene var gjerne initiert at et mål om å effektivisere offentlig forvaltning og gikk under fellesbetegnelsen new public management. Riksrevisjoner er som regel uavhengige i statsforvaltningen, men organiseringen av statlig sektor, forventninger fra nasjonalforsamlingen og utforming av statsbudsjetter vil kunne påvirke en riksrevisjons arbeid.
Japan har også vært igjennom en prosess med reformer i statlige sektor som inngår i rammen for new public management. Hovedtemaet for oppgaven er å undersøke i hvilken grad reformene i den japanske statsforvaltningen har påvirket arbeidet til den japanske riksrevisjonen herunder om det i dag leges større vekt på gjennomføring av forvaltningsrevisjoner sammenlignet med årene før de store reformene i den japanske stat. Et underliggende tema er å vise i omfanget av reformene i den japanske statsforvaltningen i et new public management-perspektiv.
Hovedkonklusjonen er at det også i Japan kan påvises at revisjonsarbeidet og innretningene i revisjonene i den japanske riksrevisjon ble endret som følge av statlige reformer. Det kan også påvises at reformene i den japanske statsforvaltningen passer godt innfor rammene av new public management, men at de ikke har vært like omfattende som i andre land. Selv om revisjonsarbeidet har endret seg, er ikke endringene omfattende. Dette kan skyldes at omfanget av reformene, men like viktig er nok at den japanske nasjonalforsamling lenge har vært mest opptatt av å bevilge penger uten særlig interesse for hvilke resultater som man oppnår i statsforvaltningen på bakgrunn av bevilgningene. Et annet aspekt er at selv om man har innført krav om evalueringer av statlig sektor blir ikke denne informasjonen anvendt eller knyttet til utformingen av statsbudsjettet.