Bruk av ikkepigmentert overflatebehandling ved konservering av trebygninger, med vekt på steinkulltjære og steinkulltjærederivater : en sammenlignende analyse av forholdet mellom overflatebehandlinger og fuktdynamikk

Abstract

Materialgruppen som berøres i oppgaven er kulturhistorisk bygningskultur i tre, fortrinnsvis stav- og laftekonstruksjoner. Fremstillingen tar sikte på å gi en bedre forståelse av ikke-pigmenterte overflatebehandlingers fuktdynamikk som er benyttet på materialgruppen. En utbredt teori innen kulturminnevernet er at bruk av steinkulltjæreprodukter forårsaker en diffusjonstett overflate. Dette vil medføre akkumulering av fukt med påfølgende råteproblematikk. Problemstillingen for oppgaven er å verifisere eller avkrefte om dette medfører riktighet.

Det er imidlertid en avgjørende fuktdynamisk forskjell mellom steinkulltjære og steinkulltjærederivatene som er benyttet ved overflatebehandling. Grunnet innholdet av bek i steinkulltjære er denne nærmest diffusjonstett. Steinkulltjærederivater som er benyttet i stor utstrekning på materialgruppen er derimot svært diffusjonsåpne. Disse behandlingsmidlene blir ofte omtalt som om de skulle ha de samme fuktdynamiske egenskapene. En sentral del av fremstillingen er klargjøring av begrepsbruken om steinkulltjæreprodukter. Originalmaterialet som er undersøkt i oppgaven er utvalgte bygninger ved Norsk Folkemuseum.

Fem ulike metoder er benyttet for å besvare og klargjøre problemstillingen. Hvilke overflatebehandlinger som faktisk er benyttet er kartlagt ved brukt av ulikt kildemateriale og ved hjelp av FTIR-analyser av materialprøver fra overflatebehandlingene som tidligere er benyttet. Foreliggende fuktnivå er målt og sammenlignet i originalt gjenstandsmateriale på bygninger ved Norsk Folkemuseum. Fuktmålingene er foretatt både på behandlede og ubehandlede bygninger. På behandlingshistorisk grunnlag er det dessuten foretatt fuktdynamiske undersøkelser på nye reproduserte overflatebehandlinger. Forsøkene omfatter fuktdynamiske undersøkelser for vann i gass- og væskefase. I oppgaven ble det tatt sikte på å inkludere alle historisk forekomne overflatebehandlinger for å få et mest mulig komplett datagrunnlag for innbyrdes sammenligning. Undersøkelsene omfatter således også tretjære, linolje og blandinger av disse.

Resultatene viser at steinkulltjære danner en tett film, men at tjæren ikke er benyttet ved Norsk Folkemuseum. De øvrige overflatebehandlingsproduktene viste seg å være diffusjonsåpne. Det er også fremstilt et forslag til en alternativ teori på hvorfor kjerneråte ofte forekommer der det er brukt steinkulltjærederivater.