Sammendrag
Oppgaven gikk ut på å konservere et vannfilter i privat eie som hadde blitt knust under en flytteprosess. Det var ulike problemstillinger som måtte løses for å gi et best mulig resultat for gjenstand og eier.
Gjenstanden er i privat eie og det vil dermed bli andre etiske problemstillinger å ta hensyn til enn med en gjenstand som tilhører et museum. Museer har retningslinjer og strenge etiske regler å forholde seg til vedtekter som er vedtatt av styret til museet og internasjonale komiteer som ICOM. Privatpersoner har ikke vedtatt lignende retningslinjer som et museum. Ønsket om bevaring ligger ofte på et emosjonelt nivå, som her der gjenstanden er et arvegods som har tilhørt familien til Vibeke Nielsen i flere generasjoner. Etter nøye vurderinger av behandlingsmetoder og materialvalg for konserveringen av gjenstanden resulterte dette i at eier må endre sitt forhold til gjenstanden fra et aktivt til passivt bruk.
Det var ingen som kunne si eksakt hva gjenstanden var for noe, og det ble derfor brukt tid på undersøkelser for å avdekke dets tidligere funksjon. Gjenstanden er mest sannsynlig et vannfilter, med manglede deler av filter, tappekran og lokk. Vannfilter ble tatt i bruk i England på 1800 – tallet for å rense drikkevannet som var meget forurenset og førte til epidemier med kolera som tok livet av mange mennesker. Vannfilteret består av glasert steingods med dekor av drueranker, ornamentiske former og påført pålydende tekst: ”Royal Filter G. Robins Patentee 69 Strand”.
Vannfilteret ble konservert med fokus på ikke – destruktive metoder og bruk av reversible materialer. De ulike fragmentene ble først renset tørt, mekanisk med pensel, skalpell og luftkompress. Videre rens ble utført med vann tilsatt Synperonic A7 og en gele av Laponitt RD tilsatt tri-ammoniumcitrat. De ulike fragmentene ble limt sammen med Paraloid B -72. Etter sammenføyning viste det seg at det var nødvendig med noe utfylling for å tette sprekker og hull for å hindre oppsamling av støv og urenheter. Det ble først konsolidert med 5 % Paraloid B – 72 i aceton, og sprekkene ble så utfylt med gips. Utfyllingene ble til slutt gitt en nøytral retusj med Gambliner retusjeringsfarger for å dempe den hvite gipsen.
For videre behandling av vannfilteret anbefales det å få gjenstanden retusjert ferdig av en kvalifisert malerikonservator.