Abstract
Denne masteroppgaven i malerikonservering tar for seg konserveringsprosessen av et ovalt mannsportrett som tidligere var rektangulært. Oppgaven vil fokuserer på behandlingsinngrepene, valg av materialer og metoder som er blitt brukt for å utføre disse.
Maleriet tilhører Stiftelsen Eidsfos Hovedgård i Vestfold. Maleriet er ikke signert og det har ikke vært mulig å identifisere den portretterte eller kunstneren. Hovedmålet for oppgaven har vært å stabilisere maleriet og gjøre det estetisk presentabelt slik at det igjen kunne få en funksjon på Eidsfos Hovedgård. Det var også et mål å identifisere originale og sekundære materialer og teknikker var blitt benyttet i maleriet. For å skaffe denne informasjonen ble det brukt ulike undersøkelsesmetoder.
Da den portretterte mannen ikke kunne identifiseres ble det tatt utgangspunkt i kunsthistorie samt hår- og klesmoter for å datere portrettet. Resultatene av disse undersøkelsene gjør det sannsynlig at portrettet ble malt på slutten av 1600-tallet, og maleriets sekundære forandringer ble utført på slutten av 1700-tallet.
Da maleriet ankom konserveringsstudiet våren 2011, var det i en svært ustabil og nedbrutt tilstand. Det gjaldt hovedsakelig den nedre oppspenningskanten som ikke lengere hadde noe feste til blindrammen. Lerretet var bulkete og ujevnt og det var store områder med løs og avskallet maling, særlig i den nedre delen av maleriet. Portrettet var i tillegg svært skittent og det lå et lag med smuss og støv både på maleriets forside og bakside. Maleriet hadde flere områder med overmalinger, men det har ikke vært mulig å avgjøre det nøyaktige omfanget av disse.
Med utgangspunkt i undersøkelsene av portrettmaleriet og etiske retningslinjer for konservering, ble det utført strukturelle inngrep, en selektiv rensing av overflate smuss og ferniss, fjerning av overmalinger, fernissering og retusjering. De ulike inngrepene hadde som mål å stabilisere maleriet strukturelt og gjenopprette maleriets estetiske funksjon.