Abstract
Avhandlingen tar for seg portretteringen av keisere som gode eller onde i Svetons keiserbiografier, De vita Caesarum. Bakgrunnen er den typiske god-ond-tematikken som preger store deler av den antikke litteraturen, og biografiene over de flaviske keiserne Vespasian og Domitian er her benyttet som innfallsvinkel. Problemstillingene er orientert mot hva som karakteriserer den gode og den onde keiseren, og søker å avdekke eventuelle mønstre i den litterære fremstillingen, samt tekstens forutsetninger og forfatterens intensjon.