Abstract
Oppgaven analyserer endringer i langtidsplanleggingens status i perioden fra Trygve Bratteli dannet regjering i 1973 og frem til inngangen av 1990-tallet. Den sentrale problemstillingen i analysen er langtidsplanleggingens møte med "1980-tallet", som i denne sammenheng vil bety den langsiktige regimeendringen den økonomiske politikken ble utsatt for etter omleggingen av økonomisk politikk i 1977. Analysen har to nivåer, for det første internt i Finansdepartementet, hvor utgangspunktet er Planleggingsavdelingen og dens "vekst og fall", spesielt vis a vis de to andre tunge avdelingene, Økonomiavdelingen og Finansavdelingen. Oppgaven studerer hvordan Planleggingsavdelingen fra å være den norske statsadministrasjonens eliteavdeling på begynnelsen av 1970-tallet, ble møtt med stadig mindre velvilje og mer skepsis utover 1980-tallet. Det andre nivået som analyseres, er langtidsprogrammet og dets rolle i den økonomiske politikken. Utgangspunktet er hvordan programmene gikk fra å være et stort politisk satsningsområde, til å bli mer perifere stortingsmeldinger.