Uavhengighet gjennom vitenskap : naturhistorie som økonomisk og politisk redskap i opplysningstidens Danmark og Norge

Abstract

I de første årene etter at det ble opprettet arbeidet Selskapet for Norges vel aktivt for å etablere Norge som en selvforsynt økonomisk enhet, mest mulig uavhengig av den overordnede danske statsøkonomien. Blant selskapets medlemmer hersket det en eksplisitt og uttalt forventning om stadig økonomisk vekst i takt med den naturvitenskapelige utforskningen av landet. Denne veksten skulle styrke nasjonen både økonomisk og politisk, og dermed fikk naturvitenskapene en tydelig politisk-økonomisk dimensjon: de kunne lede nasjonen til en ny og lysere fremtid. Vitenskap – mer presist naturhistorie – kunne med andre ord brukes ikke bare som et redskap for å forbedre befolkningens materielle kår, men også som et politisk våpen mot det danske økonomiske hegemoniet, mot konge og regjering i København.

Denne avhandlingen undersøker tilsammen tre institusjoner eller miljøer der man forsøkte å legge naturhistorisk forskning til grunn for økonomisk praksis. Forestillingene om naturhistorien som politisk-økonomisk redskap og nødvendig grunnlag for en velfungerende økonomi følges fra Naturhistorieselskabet i København til Norge, der de fikk uventet aktualitet og politisk sprengkraft etter krigsutbruddet. De blusset opp med ny kraft i den patriotiske kretsen rundt Regjeringskommisjonen, og ble siden videreført, videreutviklet og tilpasset landets spesielle situasjon i Selskapet for Norges vel – der de ble av stor betydning for den politiske utviklingen i årene før 1814. Det mange i Norge oppfattet som dansk vanstyre hadde slik man så det sitt opphav i administrasjonens sviktende kunnskaper om landets tilstand og ressurser. En god og velfungerende administrasjon måtte legge rasjonelle og vitenskapelige – ikke minst naturhistoriske – prinsipper til grunn for statsforvaltningen.

Med naturhistorie må man i denne sammenhengen forstå en bestemt vitenskapelig praksis med en klar statsideologisk (kameralistisk) komponent: En blanding av progressiv naturvitenskap og prøvet økonomisk tankegods som skulle skjerme en liten stat fra farene ved den internasjonale handelen, og samtidig på vitenskapelig grunnlag tilby et alternativ til kolonialisme og territoriell ekspansjon. Derfor kunne naturhistorien få stor politisk betydning. For Naturhistorieselskabet var den et middel til å styrke den danske staten internasjonalt; i kretsen rundt Regjeringskommisjonen et middel for å avverge hungersnød, og i hendene på Selskapet for Norges vel ble den bevisst tatt ibruk som redskap i kampen for en styrket stilling for Norge i helstaten.

Selskapets økonomiske politikk inneholdt en sterk brodd mot København, og var uten tvil ment å skulle fremtvinge innrømmelser – i første omgang av norske nasjonale krav som eget universitet og egen bank, på sikt også i det minste en viss grad av indre selvstyre. Innenfor rammene av den engelske handelsblokaden og kameralistisk økonomisk teori, med dens vekt på isolasjonistisk og proteksjonistisk politikk, kunne det dannes et nytt og selvstendig grunnlag for en norsk nasjonalhusholdning. Det naturvitenskapelige arbeidet som opprinnelig skulle forhindre hungersnød ble derfor i hendene på Selskapet for Norges vel ikke bare et redskap for å bedre livsvilkårene for den norske befolkningen, men et politisk pressmiddel mot den eneveldige danske kongemakten.