Abstract
7. desember 1954 ble Hovedkomiteen for Varedeklarasjoner og Kvalitetsmerking opprettet. Initiativet til opprettelsen kom fra Forbrukerrådet. Komiteen skulle arbeide for økt bruk av frivillig opplysende merking av forbruksvarer, enten gjennom varedeklarasjoner eller kvalitetsmerking. Dette skulle gjøre det enklere for forbrukerne å velge rett vare, ut fra egne preferanser og behov.
Komiteen var satt sammen av representanter fra fire hovedinteresser: forbrukerne, produsentene, handelsnæringen og forskningen, og masteroppgaven undersøker resultatene komiteen, som i 1965 endret navn til Varefaktakomiteen, oppnådde i perioden 1954-1969.
Hovedfunnene i framstillingen viser at komiteens arbeid på kort sikt fikk lite for forbrukernes valg av varer. Det var flere grunner til dette. For det første slet komiteen med dårlig økonomi gjennom hele perioden (med unntak av de siste årene, da en fornyet politisk interesse for komiteens arbeid resulterte i økte statlige bevilgninger).
For det andre var utformingen av varemerkingen komiteen sto for generelt sett såpass komplisert, og krevde stor så stor forhåndskunnskap, at forbrukerne etter alt å dømme ikke klarte å bruke merkingen slik intensjonen var.
Komiteens arbeid kan likevel ikke avskrives som resultatløst, selv om virkningene på kort sikt uteble. Merking av forbruksvarer er i dag en selvfølgelig del av forbrukersamfunnet, og sporene etter komiteens arbeid i perioden 1954-1969 er tydelige for flere vareslag.