Egalitet i liberalismens århundre : en undersøkelse av egalitære holdninger slik de kom til uttrykk i stemmerettsdebattene fra 1851 til 1898

Abstract

Det norske samfunnet regnes kanskje som det mest egalitære i verden. Ingen andre land har en så høy grad av lønnslikhet med mindre lønnsforskjeller mellom topp og bunn, eller en så sterkt utbygget velferdsstat. Norge har tradisjonelt hatt en sterk sans for likhet, og likhetsidealer har en framtredende posisjon i det norske samfunnet.

Historisk sett har Norge vært et relativt egalitært land med lange tradisjoner for likhet. Mangelen på adel og det forholdet at store deler av den norske bondestanden var selveiere blir ofte framhevet som bevis for dette. Men egalitære tradisjoner og holdninger innebærer mer enn kun sosioøkonomiske forhold. Det forutsetter en klar bevissthet om egalitære forhold, og verdier og holdninger som reflekterer dette.

Denne oppgaven har som mål å undersøke forestillingene om norske egalitære tradisjoner og holdninger, slik de kom til uttrykk i stemmerettsdebattene på 1800-tallet. Da liberalismen hadde en hegemonisk stilling gjennom det meste av århundret, har oppgaven speseielt fokus på liberalismens betydning for egalitære holdninger og Norge som et land med lange egalitære tradisjoner.