Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:13:31Z
dc.date.available2013-03-12T11:13:31Z
dc.date.issued2007en_US
dc.date.submitted2007-05-04en_US
dc.identifier.citationSvenbalrud, Hallvard Kvale. Østpolitikk og alliansehensyn. Masteroppgave, University of Oslo, 2007en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/23626
dc.description.abstractOppgaven tar for seg de ulike aspektene ved Norges forhold til Polen og den polske opposisjonelle fagforeningen Solidaritet i perioden 1980-1990, sett i en bredere utenrikspolitisk ramme. Norge hadde siden midten av 1950-tallet i hovedsak ført en dialogvennlig politikk overfor det relativt liberale og samarbeidsvillige Warszawapaktlandet Polen. Et av målene med denne politikken var å forsøke å bidra til en levekraftig opposisjon i landet og på lang sikt en demokratisering av det polske samfunnet. Formålet med denne oppgaven er å se hvordan de norske myndighetene utformet sin Polen-politikk på 1980-tallet, etter at opposisjonsbevegelsen Solidaritet hadde blitt dannet. Både politiske og økonomiske norsk-polske forbindelser undersøkes, og den norske politikken sammenlignes med de NATO-alliertes. Oppgaven konkluderer med at 1980-tallet markerte et moderat brudd med den tradisjonelle norske Polen-politikken. De norske myndighetenes kontakter med Polen ble svekket nettopp i det tiåret den ønskede polske opposisjonsbevegelsen oppstod og vant. Dette bruddet kan best tidfestes til høsten 1983, da utenriksminister Svenn Stray instruerte embetsverket til å innta en tilbakeholden linje i spørsmålet om kontakter med Polen. Denne tilbakeholdenheten ble imidlertid fortsatt under de etterfølgende norske regjeringene på 1980-tallet. Utenriksdepartementet viste også tydelig skepsis til Solidaritet sommeren 1980, fram til organisasjonens avtale med de polske myndighetene. Norge støttet riktignok reformprosessen i Polen med økonomisk bistand både i 1980-1981 og 1989-1990, men var ikke spesielt aktive i sin Polen-politikk i tiåret sammenliknet med sine allierte. Oppgaven konkluderer med at dette var fordi de norske myndighetene prioriterte hensynet til Sovjetunionen og de NATO-allierte høyere enn ønsket om å bidra til reformene i Polen. Egeninteressen ble altså høyere prioritert enn idealismen.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleØstpolitikk og alliansehensyn : Polen, Solidaritet og norsk utenrikspolitikk 1980-1990en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2009-01-26en_US
dc.creator.authorSvenbalrud, Hallvard Kvaleen_US
dc.subject.nsiVDP::070en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Svenbalrud, Hallvard Kvale&rft.title=Østpolitikk og alliansehensyn&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-15830en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo58574en_US
dc.contributor.supervisorKnut Einar Eriksen (hovedveileder) og Sven Holtsmark (biveileder)en_US
dc.identifier.bibsys071298959en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23626/1/MasteroppgavexHallvardxKvalexSvenbalrudxPDF.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata