Kampen om kåret : generasjonskonflikter i det gamle bondesamfunnet belyst ved føderådssaker i forlikskommisjonene fra Eidsvoll, Hedrum og Tjølling 1797-1821

Abstract

Kampen om kåret fokuserer på forholdet mellom generasjonene på gårdene på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Oppgaven bygger i hovedsak på kilder fra Øst-Norge; Eidsvoll, Hedrum og Tjølling i perioden 1797 1821. Forlikskommisjonene på landet ble innført i 1797. Kommisjonene førte en forhandlingsprotokoll hvor alle saker ble notert ned. Føderådsordningen var bondens pensjonsordning, og gjennom den kan en se hvordan forholdet mellom gammel og ny bruker kunne arte seg. Til å være en frivillig ordning uten noe lovmessiggrunnlag, ser føderådsordningen ut til å ha fungert forbausende likt rundt om i landet. Ordningen har sprunget ut av et behov for å ordne overgangen mellom gammel og ny bruker på gården. Det må bety at behovene i denne overgangsfasen må ha vært ganske like rundt om i landet, noe som har resultert i at ordningen har fått mange felles trekk. Føderådstakerne ser generelt ut til å ha hatt sterke rettigheter, som ble verifisert gjennom en tinglyst føderådskontrakt. Når føderådssaker kom for forlikskommisjonen, og saken gjaldt konkrete brudd på kontrakten, da ble ikke innholdet i kontrakten bestridt. Disse konfliktene ble som regel forlikte ved første eller andre gangs mekling ved kommisjonen. Dersom konfliktene gjaldt mer diffuse brudd på kontrakten, kunne saken være en annen. Av alle sakene som kom for forlikskommisjonen, så var 2,2% av sakene konflikter relatert til føderåd. Forlikskommisjonens protokoller brukes i denne oppgaven som kilde til å måle konfliktnivået knyttet til kår, samt til å skille mellom ulike type konflikter. Protokollene tilbyr et kikkehull inn i folks dagligliv og virke. Familieforhold som ellers ikke ble snakket om, blir i forlikskommisjonen tatt opp bak lukkede dører. Forholdet mellom fattig og rik illustreres også gjennom folks evne til å forsvare seg og hvilke rettigheter de hadde. Kvinnenes stilling i det gamle bondesamfunnet, vurderes ut fra deres evne til å hevde sine rettigheter som føderådstakere. Saker i forliksprotokollene som gjelder føderåd, viser også at kvinner ofte stevnet sine føderådsgivere for brudd på kontraktene. Det ser ut til at kvinnene hadde et like godt vern gjennom føderådskontrakten som det menn hadde. Hvilke rettigheter enken skulle ha når mannen døde, ble skissert opp i føderådskontrakten. Problemet var heller at man måtte enten ha jord eller penger for å skaffe seg et føderåd, og kvinner hadde ofte ingen av delene. Et annet aspekt ved oppgaven har vært å se på familierelasjonene mellom partene i føderådskonfliktene. Her ser vi ta rundt halvparten av sakene, så var det ikke familierelasjon mellom partene. Det åpner et interessant perspektiv på forholdet mellom gammel og ung på gårdene. Det var ikke alltid foreldre og barn, men ofte mellom folk uten noen familietilknytning. Derfor var ikke vold i føderådskonflikter alltid en familiesak, men en konflikt mellom en gammel og ny bruker som hadde blitt vanskelig. Da jeg gikk i gang med oppgaven, trodde jeg at føderådsordningen var mer eller mindre borte. Den er nok også borte i den form den opprinnelig hadde, men det som rester på den er spesielt interessant fra et kvinneperspektiv. Her tenker jeg på omsorgsdelen av kåret. Omsorg har alltid vært vanskelig å regne om i penger, og ble derfor ikke regnet så nøye med i kårbyrden som selve vareleveringen. Denne delen av kåret var og er det bondekvinnene som mestedelen av. Så det ligger en klar parallell til nedvurdering av omsorgsoppgaver i samfunnet ellers til nedvurdering av omsorgsoppgavene som følger føderådsordningen.