Abstract
Oppgaven forsøker å kartlegge hvilke drivkrefter som var til stede i den tyske filmindustrien i perioden 1933 38. Den argumenterer for at det først og fremst var kommersielle drivkrefter som bestemte utformingen. I tiden før Hitlers maktovertagelse slet filmindustrien med store økonomiske problemer. Disse oppsto fordi eksportmarkedet falt dramatisk, samtidig som produksjonskostnadene steg. Perioden fram til 1938 må tolkes som et forsøk på å løse disse økonomiske problemene.
Dette kom fram gjennom det faktum at de aller fleste filmer, som ble vist i denne perioden, benyttet seg av kjente kommersielle grep. Filmene ble solgt gjennom identifikasjon, stjerner, kjente narrative strukturer, litteraturfilminger og solgt gjennom et stort reklameapparat. I hele denne perioden var det først og fremst ønsket om å skape en økonomisk sunn industri som var avgjørende for hvilke filmer som ble produsert. Propagandafilmene ble ofte produsert utenfor den regulære filmindustrien, og det var ikke denne type filmer som kjennetegnet filmindustrien