Abstract
Oppgaven tar for seg de norske bispeutnevnelsene i forkant av reformasjonen, på slutten av katolsk tid. På denne tiden var kongemakten uten formelle muligheter til å styre bispeutnevnelsene, men det var flere tegn til at kongemakten ønsket å influere bispevalgene. Til dette brukte kongen blant annet paven til å gå rundt de lokale domkapitlenes valg. Jeg undersøker hvordan kongen brukte pavedømmet til å styre utnevnelser, og undersøker hvordan paven forholdt seg til norske bispeutnevnelser.
Jeg ser også på hvordan de norske domkapitlene forholdt seg til paven og kongemakten ved utnevnelsene. Jeg undersøker om det var maktkamp om de norske bispestolene, eller om respekten for domkapitlenes frie valgrett ble overholdt, slik håndfestingene til de danske kongene sa skulle bli respektert.