| dc.description.abstract | Geografen Strabon forfattet i Augustus regjeringstid et verk i 17 bøker på gresk, Geografien, som omhandlet middelhavsområdets geografi. I dette verket refererte han hyppig til Homer. Det er her hentet ut kildeutsnitt fra Geografien der Strabon omtalte Homer eksplisitt eller som Poeten , og disse danner utgangspunktet for to analyser. I den generelle analysen er utdragene gruppert under overskrifter med de samme inndelingene, og resultatet av denne analysen viste at Strabon forholdt seg særdeles konsekvent til de forbehold han tok ved å bruke Homer som kilde. I den andre analysen, geografisk-tematisk, er utdragene gruppert etter hvorvidt de sorterer innenfor eller utenfor det geografiske tyngdepunktet for hendelsene i Iliaden og Odysseen. Resultatet her er at Strabon var mer opptatt av å legitimere Odysseen enn Iliaden som troverdig kilde. Han argumenterte for at Homer hadde gode geografikunnskaper også utenfor den geografiske scenen som de to verkene utspilte seg i. Når det gjaldt Iliadens 2. sang, eller Skipskatalogen, lot han egen rekkefølge vike for Homers rekkefølge.
Strabon benyttet seg av moderat allegorisk tolkning og historisk eksegese, begge deler hovedsakelig etter inspirasjon fra stoikerne. Årsaken til den hyppige henvisningen til Homer er et resultat av innflytelse fra en rekke læremestere og tilhørigheten til den stoiske skolen. På den annen side dannet Homers verdensbilde, Oikoumene eller den bebodde verden omgitt av Okeanos, et viktig rammeverk for Geografien både på mikro- og makronivå. Dette tyder på at Strabon var avhengig av Homers poesi som kilde til deler av sitt verk, noe som styrker de forskerne som har hevdet dette, W. R. Kahles, D. Dueck og K. Clarke. Det svekker imidlertid de forskerne som har hevdet at Strabon bare benyttet Homer fordi han fulgte en tradisjon. Dette synet har blitt forfektet av forskere som E. H. Bunbury, J. O. Thomson og D. M. Schenkeveld.
Uenigheten mellom Strabon og geografen Eratosthens i synet på Homer som geograf, hadde sitt opphav i deres avvikende syn på poesi og deres tilhørighet til to ulike geografiske disipliner, henholdsvis deskriptiv og matematisk-vitenskapelig. Eratosthenes teori og praksis var inkonsekvent hva angikk poesi, uvisst av hvilken grunn. Strabon benyttet Eratosthenes både som autoritet og skyteskive, men på en gjennomført måte. | nor |