Abstract
Oppgaven handler om ektekspasallinaser i sentral og øst-Europa, med hensyn til religionskonflikt mellom ortodokse, katolikker og muslimer, på selve tampen av middeladeren. Forholdene er analysert gjennom ektekspaet til den serbiske despoten Georg Brankovic og hasn bysantinske (greske) kone Irina Kantakouznoes.
På grunn av de svært smertefulle omstendighetene, som rådet i samfunnet, reagerte den serbiske befolkningen med å dikte satiriske ballader. De handlet, i perioden, spesielt om herskerinnen. Henne mislikte både folket, og et nyadlet militært adelskap sterkt fordi hun var utdannet, meget selvstendig og trolig vakker. I tillegg ser det ut til at hun og mannen elsket hverandre. Hun ble demonisert og tillagt skylden for at serbere ble okkupert av osmanerne. Helt til slutten av 1800-tallet vedvarte balladediktningen om den forbannede Jerina, som hun ble kalt. Historiskrivningen har, på tross av et ellers høyt akademisk nivå, enda ikke funnet det for godt å behandle dette tema. Det har jeg gjort, ved å sette balladedikningen opp mot historie; først har jeg rekonstruert historien, som heller ikke var blitt gjort.