| dc.description.abstract | Det mest oppsiktsvekkende fenomenet i gresk antikk tid var fremveksten av polis, bystaten. Polis var en unik politisk innovasjon, som mangler ethvert sidestykke i andre sivilisasjoners historie. Den fostret politiske og kulturelle ideer som på mange områder danner grunnpilarene som vårt eget samfunn hviler på idag. Deriblant finner vi prinsipper om borgerrettigheter, likhet for loven, allmenn politisk deltagelse osv. Utviklingen av demokratiet, den greske filosofitradisjonen og den litterære kulturen som er en del av vår kulturarv, var produkter av polis lange utviklingslinje, som kulminerte i klassisk tid. Den autonome byen vedvarte som kjennemerke på den antikke kulturen og fungerte som det politiske limet også langt inn i romersk keisertid. Men hva skjedde forut for den klassiske polis, hva la grunnlaget for polis opprinnelse og når skjedde dette? Dannelsen av polis er nettopp temaet for denne hovedoppgaven, og første kapittel omhandler i korte trekk tidsepoken bystaten vokste frem i og den generelle utviklingslinjen for henholdsvis polis- og ethnosstatene.
Ønsket om å finne ut mer om dette fenomenet, har ført til at polisdannelsen har vært gjenstand for stor oppmerksomhet i en årrekke. Man har studert og debattert fenomenet gjennom alt fra lupe til vidvinkel, fra antikkens egne historikere og frem til i dag. Man skulle derfor tro at det slett ikke var plass for flere synspunkter og teorier innenfor polisforskningen. Men når sant skal sies, har man fremdeles tilgode å komme frem til en teori eller en fremstilling hvor de lærde ikke strides. Emnet er på langt nær utdebattert, selv om det foreligger en masse studier omkring polis dannelse. Kapittel 2 vil gi en historiografisk presentasjon, men vil på ingen måte ta sikte på å gi en fullstendig fremstilling av tidligere forskning på området. Det ville ikke en gang være å gape for høyt, men å strekke kjeven ut av ledd. Intensjonen er å presentere et utvalg som viser hovedtrekkene innen forskningen, og med dette redegjøre for hva som har vært gjort før François de Polignac inntok arenaen.
De Polignac utga sin teori om polisdannelsen første gang i 1984, på fransk. Han mente å se det antikke fenomenet i et perspektiv som andre har oversett, eller valgt ikke å se. Teorien ble møtt både med motbør og begeistring. Claude Mossé nevner i forordet av 1995-utgaven at noe av kritikken mot teorien blant annet hadde vært at den la for stor vekt på religions-faktoren, og at den ikke tok hensyn til den politiske faktoren som element i polisdannelsen. Dessuten la de Polignac vekt på deltagelse i kulten i sin definisjon av borgerskap og dermed ble skillet mellom borgere og ikke-borgere visket ut. Karl-Wilhelm Welwei er en av dem som langt på vei var enig i denne kritikken. Videre mente han at teorien var for statisk og at den tok for lite hensyn til regionale forskjeller. Polisdannelsen var en prosess som spente over et meget langt tidsrom, og tidsmessig var det store regionale forskjeller på når den ble fullendt. | nor |