Abstract
I denne avhandlingen studeres biografien som en retorisk genre: Hvordan kan biografen overbevise leseren om sin persontolkning? Hvilke virkemidler tas i bruk for å fortelle den ønskede historien? Målet er å vise at det ikke først og fremst er virkeligheten som etterlignes, men at det er foreliggende litteratur, historisk overleverte mønstre og retoriske konvensjoner.
Hovedvekten legges på litterære biografier og de historiske premissene for hvordan genren praktiseres i dag. Når diktere fremstilles som eksepsjonelle mennesker, som forfulgte og lidende outsidere, og som om livet deres samsvarer med deres verk, er dette trekk ved dikterrollen som kan føres tilbake til antikken og genrens opprinnelse i epideiktisk lovprisende retorikk. Egne analysekapitler er viet biografiene om Henrik Wergeland, den amerikanske dikteren Sylvia Plath og nyere norske dikterbiografier. Sentralt står også fremveksten av det moderne geniidealet og fornyelsen av biografien på 1700-tallet med Samuel Johnsons Life of Richard Savage.
Avhandling for graden dr. philos. 2001
DET HISTORISK-FILOSOFISKE FAKULTET
UNIVERSITETET I OSLO
ISSN 0806-3222
Acta Humaniora nr. 110