| dc.description.abstract | Introduksjon av Ole Andreas Pettersen
Historieverket Ab urbe condita libri omhandler romerstaten fra Romas grunnleggelse i 753 f.Kr. til 9 e.Kr. og er skrevet av Titus Livius. Verket består av 142 bøker, men bare bøkene 1-10 og 21-45 er bevart. Målsettingen med oppgaven er først og fremst å finne frem til hvilket bilde Livius tegner av det romerske rytteriet i republikken, men jeg vil også drøfte hvorvidt Livius bilde er historisk holdbart.
Min oppgave
1) Hva sier Livius særlig i bøkene 1-10 om rytteriets rolle i krigen, i forhold til fotfolket, og om overgangen fra operativt rytteri til en ridderstand?
2) Se nærmere på forskningsdiskusjonen om realhistorien.
I tidlig romersk historie spilte det adelige rytteriet en viktig rolle i krigen og dermed i politikken, men hvorfor skal equites fortsatt ha like mye å si i politikken når de ikke lenger deltar aktivt i felten til hest? Livius gir ikke noe bestemt svar på når og hvorfor dette skjedde, men hos han ser vi at det romerske rytteriet spiller en langt viktigere rolle i krigføringen enn det historikerne i dag er villige til å godta. Hos Livius finner vi en gradvis overgang til at forbundsfellene overtar oppgaven som operativt rytteri, og i keisertid var rytteriet hjelpetropper uten romersk borgerrett, mens legionene/fotfolket hadde borgerrett og høyere status. I dagens debatt har blant andre I.G. Spence og L.J. Worley argumentert godt for det greske rytteriets effektivitet. På romersk side er det kun J.B. McCall som kommer med en omfattende analyse av det republikanske rytteriet. Han vektlegger midt/ senrepublikken; jeg derimot vil vektlegge tidlig romersk republikk. Det som er inntresant er at i greske kilder er krigen veldig mye hoplit, mens rytteriet nærmest er fraværende. Her har rytteriet sannsynligvis spilt en større rolle enn kildene sier og forskningen godtar. I romerske kilder derimot, særlig Livius, spiller rytteriet stor rolle og her mener mange at det i virkeligheten har spilt mindre rolle. | nor |