Abstract
Oppgaven tar for seg forsøkene på etablere en norsk seksjon av Den kommunistiske Internasjonales (Kominterns) frontorganisasjon Internationale Rote Hilfe (IRH), som i Norge fikk navnet Norges Røde Hjelp. IRH ble dannet på Kominterns fjerde verdenskongress i 1921, og organisasjonens konkrete virksomhet var å understøtte de såkalte ofrene for klassejustis, det vil si venstresidens politiske fanger og flyktninger, som ble straffeforfulgt på grunn av sin virksomhet for arbeiderbevegelsen. I slike tilfeller drev IRH understøttelsesarbeid i form av innsamlinger av penger og klær til fangene og flyktningene, juridisk hjelp o.l. I virkeligheten var denne virksomheten et ledd i Kominterns strategi for å få arbeiderklassen til å slutte opp om revolusjonær politikk, og IRH ble etter hvert et propagandaverktøy i Kominterns arbeid med å skape en sovjetvennlig opinion i kapitalistiske land.
Innledningsvis i oppgaven stilles spørsmålene hvordan Norges Kommunistiske Parti (NKP) tok i bruk IRH som en del av sin strategi for å vinne maktkampen mot Det norske Arbeiderparti (DnA). For å sette utviklingen i Norge inn i et bredere perspektiv har også den danske og svenske seksjonen av IRH blitt studert. Det har kommet frem at det var langt mellom de intensjonene Komintern hadde med opprettelsen av IRH og hvilken rolle de nasjonale seksjonene kom til å spille i praksis.Det har vist seg at partiene bare satset på å ta i bruk IRH som en del av sin strategi når partiene hadde en viss oppslutning i befolkningen, og når konkurransen fra sosialdemokratiske hjelpeorganisasjoner ikke var for sterk. Dette forklarer langt på vei hvorfor Norges Røde Hjelp hadde sin sterkeste periode i årene rett etter splittelsen av DnA i 1923, mens den danske og svenske seksjonen var sterkest på 1930-tallet.
Årsakene til at Norges Røde Hjelp etter 1930 nærmest gikk i oppløsning ligger i at NKP på samme tid ble redusert til et ubetydelig sektparti. Norges Røde Hjelp ble utkonkurrert av Arbeidernes Justisfond, som var hjelpefondet til DnA og Landsorganisasjonen. Pga DnAs radikale stilling i forhold til andre sosialdemokratiske partier sørget Justisfondet f.eks. for å understøtte kommunistiske flyktninger fra Hitler-Tyskland, noe som mer eller mindre gjorde Norges Røde Hjelp til en overflødig organisasjon. I Danmark og Sverige derimot fikk IRH-seksjonene en funksjon å fylle i arbeidet med å hjelpe kommunistiske flyktninger, siden sosialdemokratene ikke ville ha noe med dem å gjøre. Pga av politiske forholdene i Norge var altså IRH en enda mindre egnet strategi for de kommunistiske partiene her enn i Sverige og Danmark.