Abstract
I 1159 dro den danske kongen Valdemar den store på korstog i Baltikum. Før dette hadde Sigurd Jorsalfar, og senere Orkenøyajarlen Ragnvald Kale reist på korstog til det hellige land.
Formålet med denne hovedoppgaven har vært å gi en mer generell forståelse av skandinavers motiv for å reise på korstog i middelalderen. Oppgaven gir en komparasjon av danske korsfareres motiv i perioden 1159-1169 og norrøne korsfareres motiv 1107-1230.
Den danske kirkens ambisjoner under korstogene, og de norrøne korstogenes frivillige deltakere står som åpenbare forskjeller mellom de danske og norrøne korstog. Hva var så forskjellene i hvilken prestisje korsfarerne kunne skaffe seg under korstogene. De norrøne og de danske korsfarernes motivasjonsforskjeller må også forklares etter korsfarernes sosiale tilhørlighet.