| dc.description.abstract | I 1952 innledet Norge sitt bistandssamarbeid med India gjennom å inngå en avtale om et fiskeriprosjekt i fyrstestaten Travancore-Cochin, senere delstaten Kerala. Samarbeidet ble utvidet i 1970 da India ble hovedsamarbeidsland for norsk bistand. Bistanden økte deretter betydelig og hovedvekten lå på varebistand i form av kunstgjødsel og støtte til familieplanlegging.
Utover på 1980-tallet skjedde det en utdyping av norsk bistands prinsipper og retningslinjer med sterkere vektlegging av fattigdomsorientering. Som en følge av dette forsøkte bistandsforvaltningen å endre norsk bistand til India, og India og Norge ble i mai 1988 enige om nye retningslinjer for samarbeidet. Men allerede i november samme år kom det et signal fra den norske regjeringen om at bistanden til India sto foran en omlegging. Signalet markerte starten på en prosess som til slutt skulle føre til at India ble avviklet som hovedsamarbeidsland i 1995. Det er denne prosessen jeg har sett nærmere på i oppgaven.
Oppgaven tar utgangspunkt i den offisielle begrunnelsen for avviklingen om at norske myndigheter ønsket å skifte fokus fra Asia til Afrika sør for Sahara og at India hadde nådd et høyt økonomisk nivå hvor tradisjonell bistand ikke lenger ble ansett å være nødvendig. Spørsmålet er hvorvidt denne begrunnelsen alene kan forklare at India ble avviklet som hovedsamarbeidsland. Etter min mening er det grunn til å tro at den offisielle begrunnelsen ikke er tilstrekkelig som forklaring, og jeg forsøker i oppgaven å forklare hvilke faktorer som har vært avgjørende. For å forstå hva som har virket inn på prosessen har jeg valgt å dele den i fase 1 og 2, noe jeg vil beskrive nærmere nedenfor.
Hovedvekten av kildene oppgaven bygger på er skriftlig materiale fra arkivene i UD, DUH, NORAD og ambassaden i New Delhi. Men det har også vært viktig å se på hvordan avviklingen ble påvirket av den offentlige debatten i Norge og i internasjonal bistandsdebatt. Derfor har jeg gjennomgått forskningsrapporter, stortingsforhandlinger og enkelte aviser. Som et ledd i å utdype det skriftlige kildematerialet har jeg også foretatt intervjuer av noen sentrale aktører i beslutningsprosessen.
Fase 1 i prosessen innledes med at det i 1987 ble lagt fram en kritisk landrapport av norsk bistand til India, som resulterte i endringer i samarbeidets retningslinjer. Men det oppsto problemer med å gjennomføre endringene i praksis. Etter hvert la disse problemene grunnlaget for at forvaltningen vurderte andre samarbeidsformer, og bistandsminister Kirsti Kolle Grøndahls signal om en omlegging i 1988 må forstås som et uttrykk for dette. Det er i denne fasen ikke snakk om noen avvikling, men en omlegging i retning av mer næringslivsrettet samarbeid. I fase 1 fant det dessuten sted en økende kritikk av bistanden til India på bakgrunn av den kritiske landrapporten, norsk tungtvann på avveie i India og Indias store militære utgifter.
I fase 2 ble saken alt mer politisert og politisk ledelse i UD tok en mer aktiv rolle. Prosessen om en omlegging av bistanden var alt i gang, men etter at Tom Vraalsen tok over som bistandsminister i 1990 fikk forvaltningen en klar føring om at bistanden burde avvikles. Forvaltningen var delt i synet på om India burde miste sin status som hovedsamarbeidsland, men etter hvert som den negative oppmerksomheten økte ble avviklingen akseptert. I 1992 ble dermed beslutningen tatt om at India skulle avvikles som hovedsamarbeidsland ved utgangen av 1995.
I lys av det som har kommet fram gjennom min studie kan den offisielle begrunnelsen alene ikke være forklaring nok på den avviklingen som fant sted. I stedet kan det virke som om forvaltningen dempet alt som hadde med negative forhold på indisk side å gjøre, slik at det bilaterale forholdet ikke skulle skades. India på sin side var ikke bekymret for tap av norske bistandsmidler, men indiske myndigheter var redd for at avviklingen skulle ha en symbolsk effekt som kunne påvirke andre giverland.
I oppgaven har det har vært viktig å se på bistanden til India i et historisk perspektiv for over tid å kunne se endringene i internasjonale bistandstrender, skiftende holdninger og oppfatninger og hvordan dette har påvirket verdigrunnlag, mentalitet og utformingen av norsk bistandspolitikk. I tillegg til de mer overordnede prosessene har jeg på bakgrunn av det jeg funnet ut om norsk bistand til India kunnet se på de dilemmaer som oppstår i forholdet mellom erklærte målsettinger og den praktiske bistanden. Men for å forstå prosessene bedre har det også vært nødvendig å ta et dypdykk ned til forvaltningen og se på rollen til den enkelte aktør, forhold internt i forvaltningen, forholdet mellom forvaltningen og politisk ledelse, forholdet til India og samspillet mellom forvaltningen og andre nasjonale og internasjonale aktører.
Var India som bistandsland for stort for lille Norge? Ble norsk bistand usynlig? På bakgrunn av det som har kommet fram i oppgaven kan det virke som det er riktig å svare ja på begge disse spørsmålene. En studie av denne typen er viktig for å se på hva som skjer når et mottakerland ikke vil følge opp i praksis de målsettinger Norge har satt seg. Det er motstridene interesser for hva utviklingshjelpen skal bringe, ikke bare i forholdet mellom mottakerlandet og giver, men også på den nasjonale arena. For Norge kan det virke som at en synlig vellykket bistand var det viktigste, og da var det lettere å oppnå resultater i et mindre land. Det eneste den marginale bistanden til India syntes å bringe var negativ oppmerksomhet.
Oppgaven består av i alt seks kapitler:
- Kapittel 1; innledningskapittel som tar for seg problemstilling, avgrensning, litteratur og teori, og kilder.
- Kapittel 2; grunnlaget for norsk utviklingshjelp generelt og grunnlaget for og omfanget av norsk bistand til India spesielt.
- Kapittel 3; en oversikt over de overordnede prinsipper for norsk bistand, en rekke sentrale begreper, samt hvilke institusjonelle rammer bistanden opererte innenfor.
- Kapittel 4; beskriver opptakten til fase 1, fase 1 og en presentasjon av mulige ytre påvirkningsfaktorer.
- Kapittel 5; fase 2 og utviklingen av samarbeidet med India fra det ble kjent at det skulle avvikles, fram til den endelige avviklingen.
- Kapittel 6; konklusjonskapittel hvor de ulike faktorene i de to fasene trekke fram, og drøfting av hvilke som ser ut til å ha hatt en avgjørende rolle. Drøfter også hvilke aktører som synes å ha påvirket beslutningsprosessen i størst grad. | nor |