Abstract
I klassisk tid var Athen en imperiemakt og den ledende bystaten i den greske verden. Med sitt uvanlige store territorium skilte den seg vesentlig fra de fleste andre greske bystater, og dens størrelse fikk også mye å si for athenernes oppfattelse av seg selv og deres plass her i verden.
Forut for klassisk tid hadde Attika gjennomgått en sentraliseringsprosess som brakte by og land tettere sammen, politisk i form av byggeaktiviteten tyrannene igangsatte og Kleisthenes’ fylereform, og ideologisk og religiøst gjennom å standardisere kultvirksomheten. I løpet av arkaisk tid ble mindre, ofte lokale festivaler sentralisert, eller – om de fortsatt ble feiret på det lokale stedet de hadde oppstått – fikk en mye bredere appell til store deler av den attiske befolkningen. Dette gjaldt i første rekke fruktbarhetskultene til Demeter og Dionysos, som ble et aktivt verktøy både i sentraliseringsprosessen og i det senere imperiet, hvor de ble et propagandaverktøy for å vise Athens storhet.
Men kultene hjalp ikke bare til med å forandre Athens politiske landskap radikalt; forandringene samfunnet gjennomgikk forandret også kultene tilbake. I det nye demokratiet fikk fruktbarhetskultene en helt annen plass og funksjon enn den de hadde hatt tidligere. Fra å ha vært primitive jordbruksritualer gikk de til å bli storstilte festivaler befolkningen kunne samles rundt, for å bekrefte deres plass her i verden, at de var athenere, at de hørte sammen i et fellesskap.
Nettopp fordi at Attika var så stort var befolkningen vidt spredt, og fruktbarhetskultene ble et verktøy for å inkludere dem i den athenske staten. Noen av disse kultene var store begivenheter som trakk mange tusen mennesker, slik som de eleusinske mysteriene, bydionysiene og Anthesteria, mens andre var mindre, men på mange måter like viktige, slik som Thesmoforia og landdionysiene.
Denne oppgaven tar sikte på å utforske disse kultene og deres plass i det athenske samfunnet, hva athenerne brukte dem til og hvilke funksjon de tjente i perioden som beskrives som Athens gullalder.