Abstract
Denne oppgaven handler om veien mot det Oscar Nissen kaller kvinners ”første skridt paa offentlighedens bane”. Jeg ønsker å se på hvordan totalavholdsbevegelsens arbeid for å inkludere kvinnene i edruskapsarbeidet artet seg, og om det hadde noen konsekvenser for kvinnenes kamp for stemmerett. Oppgaven min favner således om to store områder, foreningsvirksomheten og arbeidet for kvinnestemmerett. Men også den politiske historien blir en viktig del. Forslaget om folkeavstemning spiret i totalavholdsforeningen Det Norske Totalavholdsselskap (DNT), og endte opp som et forslag i revideringen av brennevinslovverket på slutten av 1880-tallet. Det var DNTs leder, Sven Aarrestad, som bar fram ideen gjennom sitt arbeid i Monopolkomiteen og som representant på Stortinget. Forslaget om en ny brennevinslov ble sendt ut til høring, og alle landets myndigheter skulle ta stilling til forslaget om å innføre folkeavstemning om samlag skulle opprettes, nedlegges eller fortsette sin drift. Etter høringsrunden var det duket for debatt i Stortinget, hvor Brennevinsloven av 1894 ble vedtatt, med folkeavstemning hvor de stemmeberettigede var alle kvinner og menn over 25 år bosatte innenfor kommunens grenser. Første steget for kvinner på den offentlige arenaen var altså i de lokale avstemningene om samlaget skulle fortsette sin drift eller ikke. Jeg ønsker å belyse hvordan dette har påvirket kampen om kvinners stemmerett, og derfor har jeg gått inn i totalavholdsbevegelsens arbeid, og arbeidet med Brennevinsloven.