Svart, rødt og hvitt : norske immigranters holdninger og synspunkter til afroamerikanere og indianere 1838-1875

Abstract

Studien av de norske immigrantenes holdninger til og synspunkter på afroamerikanere og indianere i perioden 1838-1875 har vært basert på tre kildekategorier. Det er norsk-amerikanske aviser, amerikabøker (samlebetegnelse for småskrifter, trykksaker og bøker) og amerikabrev. Disse tre kildekategoriene har vært komplementære i tid og delvis i innhold. Resultatene av undersøkelsen er diskuterte komparativt. Både problemstillingen i seg selv og en systematisk bruk av amerikabrev som svar på en konkret problemstilling, er ny i en norsk sammenheng. Problemstillingen har et interetnisk perspektiv som ikke tidligere er behandlet innenfor en slik kontekst. Studien har dessuten implikasjoner til akkulturasjonsprosesser og til migrasjonsforskning i bred forstand. Tidsperioden preges av to viktige brudd. Det ene er den amerikanske borgerkrigen (1861-65), og det andre er et opprør blant Sioux-indianere ved Minnesota-elva i 1862. Disse hendelsene er analytisk interessante, og vi ser hvordan holdninger og synspunkter påvirkes av hendelsene. Metodisk har jeg særlig arbeidet med menneskers tilbøyelighet til å se hverandre i dikotomiske bilder. Jeg har spesielt hatt nytte av perspektiver som oss og de andre, sivilisert og usivilisert, tam og vill og fange og fri. For indianerne har jeg ordnet kildene etter en dualistisk historisk tradisjon ved å se denne folkegruppen som enten gode eller onde. For afroamerikanerne har vi ikke tilsvarende tradisjoner. Disse kildene er ordnet i forhold til om uttrykksformene bærer preg av sterke ytre politiske påvirkninger eller har andre årsaker av mer kulturell/individuell karakter. I den komparative analysen har jeg valgt å se nærmere på et par viktige trekk ved undersøkelsen. Det ene forholdet har vært å vurdere det man kan forstå som eksotiske og romantiske trekk i omtalene av de andre. Det andre forholdet har vært å vurdere forståelsen av dikotomien tam og vill. De eksotiske og delvis romantiske omtalene er karakteristisk for en rekke av meddelelsene om indianerne i perioden forut for Borgerkrigen. Det er tre forhold som immigrantene var opptatte av. På den ene siden var det det fremmedartede ved de ytre karakteristiske trekkene basert på nære observasjoner. På den annen side forestillinger om hvordan folkegruppen levde sine liv utenfor sivilisasjonen, og til sist noen betraktninger om enkelte menneskelige egenskaper. Så lenge immigrantene følte seg fysisk sikre, kunne de tillate seg å omtale indianerne i eksotiske og lettere romantiske ordelag. Dette ble brutalt annerledes ved indianernes overfall i 1862. For en del immigranter ble indianerne for en tid demonisk onde. Likevel har vi hele tiden sett nyanser der indianerne verken var gode eller onde og hvordan den historiske konteksten hele tiden påvirket ytringene. Afroamerikanerne ble i ubetydelig grad gjenstand for eksotisering og romantisering. Dette forholdet har jeg blant annet diskutert i lys av om immigrantenes manglende internaliserte kunnskaper om den historiske slaverollen hadde betydning for fraværet av slike ytringer. Jeg peker dessuten på samtidens politiske klima og den påvirkning immigrantene ble utsatt for. Når det gjelder dikotomien tamme og ville, så har denne sin direkte bakgrunn i den språklige tendensen jeg fant blant immigrantene til å betegne slavene i bilder som tamme husdyr og indianerne som ville. Denne dikotomien setter jeg i perspektiv ved å bruke den gamle historiske forestillingen om den edle ville. Det tamme aspektet ved afroamerikanerne har jeg både sett i ytringer med moralsk forargelse over slaveriet som system, i immigrantenes verdsetting av individuell frihet og i sterk medfølelse for slavenes situasjon. En medfølelse som også kan vurderes i lys av paternalisme. Det ville aspektet ved indianerne ble enten vurdert som positivt eller negativt, avhengig av konfliktnivået mellom partene. Slik ble det overveiende positivt vurdert fram til indianeropprøret i 1862. Da fikk det en tydelig negativ betydning av nærmest demonisk karakter. Med årene fikk man distanse til hendelsene og det ville nyanseres. Man kunne til og med oppleve arbeidsfellesskap mellom immigranter og indianere.