Abstract
18. april 1801 skjedde en ulovlig kornutdeling i Dypvåg sogn i Nedenes. Her beslagla allmuen skipet ”Elsabe Maria”, et Rostockerskip lasta med hvete. Kornet ble delt ut til dem som mangla mat. De ble ikke avkrevd betaling eller kreditt, men de som mottok korn ble notert ned på en liste mot løfte om at kornet skulle betales etter at hungersnøden hadde lagt seg. Øvrighetene svarte med en femårig rettsprosess, som ikke resulterte i noen dom.
Temaet for oppgava er forholdet mellom allmue og øvrighet, og hvordan dette forholdetkom til uttrykk under hungersnøden i Nedenes amt i 1801. Et viktig aspekt ved studien er hvordan allmueprotesten ble behandla, beskrevet og kontekstualisert av både allmue og øvrighet, og hvordan aksjonen ble forberedt, utført og begrunna. Jeg fokuserer på hvordan allmuen mobiliserte til handling; på hvilken måte hungersnøden ble brukt som virkemiddel i allmuens kommunikasjon med myndighetene; hvordan allmuen oppfatta og definerte nøden de var en del av, og hvilke aspekter ved gjennomføringa av aksjonen som var del av en meningsbærende kommunikasjon mellom allmue og myndigheter.