Abstract
Målet med oppgaven, er å undersøke gropristninger som intensjonelt kommunikasjonsuttrykk i ulike kontekster. I oppgaven ses skålgropen og stedet som struktureringselementer i landskapet, tilknyttet muligheter, begrensninger og ressurser. I forlengelsen kan det være sentralt å avdekke hvilke kommunikasjonsuttrykk gropen som tegn kan ha vært del av. I oppgaven drøftes tegnet som symbol, ikon og indeks, og gropstedets henvendelser og grader av fattbarhet i binære opposisjoner tilknyttet stedets romlige kvaliteter.
Gropmotivet er den vanligste form for ristninger i Skandinavia, men det minst utforskede av ristningsmotivene ifølge flere sentrale forskere (Mandt & Lødøen 2005, Innselset 1995;2005) Mitt inntrykk er at skålgropa ofte dominerer i antall i motivoversikter, mens det er andre motiv som skipet, mennesket eller fotsåler som får fokus i analysen og tolkningen. De forskere som har arbeidet med skålgropa som forskningsobjekt vil derfor ha en sentral plass i oppgaven.