Abstract
I det arkaiske Hellas (ca. 800 til ca. 480 f.Kr.) har det trolig vært av stor betydning for de gryende polissamfunnene å markere sine grenser. Tradisjonelt har monumentale helligdommer i rurale strøk blitt tolket som markører av politiske grenser. Men helligdommene i ytterkantene av polis’ territorium var ofte skjenket guddommer som kontrollerte kroppslige og sosiale overganger i menneskenes liv, særlig Hera og Artemis. Jeg mener at dette indikerer at andre ideer enn ideer om politisk avgrensning og maktdemonstrasjon var strukturerende for valg av guddom og plassering av helligdom. Formålet med dette studiet har derfor vært å undersøke de rurale helligdommene som markører av symbolske grenser knyttet til menneskenes sosiale liv og behov.
Det empiriske utgangspunktet for undersøkelsen er tre utvalgte helligdommer til Hera: én i Perakhora ved Korint, én på den argivske sletta på Peloponnes og én på øya Samos øst i Egeerhavet. Jeg tar utgangspunkt i en del likheter ved hellligdommene (beliggenhet, alder, tilknytning til polis og betydning i samfunnet de inngikk i) for så å undersøke, ved å se på hva votivmaterialet reflekterer, om det også var likheter ved de tilknyttede kultenes innhold og funksjon. Denne gjennomgangen utgjør grunnlaget for analysen av de tre Hera-helligdommene som forbundet med sosiokulturelle idémønstre og symbolske grenser.