Abstract
På et par romerske marmorfragmenter er to nesten identiske hoder av Medusa fremstilt. Det ene er i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og designs eie, mens det andre tilhører British Museum. Det nære slektskapet mellom de to Medusahodene, samt størrelsen på fragmentene gjør det rimelig å anta at de stammer fra en og samme gjenstand. Motivet og størrelsen gjør det dessuten nærliggende å anta at de hørte hjemme i en funerær eller arkitektonisk kontekst, hvilket er utgangspunktet for studien.
Mens en del søker å fastslå hvorvidt de har vært deler av en romersk sarkofag eller en tempelfrise, vil den andre, med konklusjonen om fragmentenes opprinnelige kontekst som utgangspunkt, undersøke hvorledes strukturalistisk kulturteori påvirker tolkninger av Medusas funksjon.