Abstract
Materialet for undersøkelsen er bosettingsspor fra landsbyene Forsandmoen i Rogaland fylke og Vorbasse på Midtjylland. Undersøkelsen tar for seg endringene i byggeskikk og bosetningsmønster fra periodene romertid og folkevandringstid (Kristi fødsel - ca 400 e.Kr.). På begge boplassene skjer det i disse periodene en overgang fra eldre og lite differensierte hus til nye, mer komplekse hustyper. D eyngre hustypene har et differensieringsmønster som indikerer skille mellom kategorier, mennesker og aktiviteter, offentlig og privat. Samtidig skjer det en omorganisering av boplassene til landsbyer med en organisert struktur.
Det overordnede perspektivet for undersøkelsen er å forstå hvilke kulturelle og sosiale koder som har vært bestemmende for utformingen av bebyggelsen. det teoretiske utgangspunktet er at utformingen av hus kan knyttes til en bestemt sosial identitet eller status. En sentral hypotese for undersøkelsen er at endringer i byggeskikk og bosetningsmønster kan knyttes til endringer i status for enkelte sosiale grupper i samfunnet.
Probelmstillingene undersøkelsen tar sikte på å besvare er:
_kan byggeskikk og bosetningsmønster si noe om skiller mellom sosiale grupper og endres sammensettingen av grupper i løpet av de periodene jeg ser på
_Hvordan har endringene i byggeskikken og bosetningsmønsteret foregått i de ulike sosiale gruppene
_Hvilke verdier og betydninger kan de ulike sosiale gruppene ha tillagt byggeskikken
I tolkningene av materialet vektlegges individet som aktør og symbolenes funksjon, samtidig som de åpner for at det finnes universelle prinsipper for mening. Stikkord for undersøkelsen er sosial kompleksitet, sosial stratifisering, tradisjon, innovasjon, flersidig prosess, konflikter, kompromisser, ideal og praksis.
Undersøkelsen tar sikte på å vise kompleksiteten ved endringsprosessene. Endring er sett som en rekke bevegelser i samme retning over tid, fremfor å være resultat av en dominerende enkeltfaktor. der tidligere forskning på husmateriale fra større boplasser har fokusert på tidlig statsdannelse og regionale maktsentra i et ovenfra og ned perspektiv, har jeg lagt vekt på de interne sosiale prosessene. det er ikke elitemedlemmenes historiefortelling undersøkelsen handler om, men de lavere sosiale lagene i befolkningen. Perspektivet er samhandling mellom ulike sosiale grupper og hvordan tradisjonselementer er meningsbærende i forståelsen av endringer i materiell kultur.