Abstract
Oppgaven tar utgangspunkt i én gjenstands utbredelse på Østlandet, nemlig det spannformede karet fra sen romertid - folkevandringstid. Karene anses gjerne for å være perifere i forhold til hovedkonsentrasjonen av slike på kar på Vestlandet. De er spesielle ved at de har en egen form, spesiell dekor, og særegen magring. Ved å bruke Chaîne Operatoire som bakteppe har forståelsen av karet som en del av en teknologi blitt undersøkt. Det teknologiske aspektet bidrar til å belyse menneskelig adferd i møtet mellom noe immaterielt, kunnskap og tradisjon, og noe materielt, i dette tilfelle det spannformede karet.
Ved å kombinere det teknologiske aspektet med en regional analyse av karenes funnsteder, i dette tilfelle begrenset til gravkonteksten, belyses kontaktlinjer og tyngdepunkter i det sosiale landskapet der disse karene inngikk som en del av den mellommenneskelige dialogen. En detaljert analyse av dekorskjema og dekorelementer på karene og deres innbyrdes plassering i landskapet viste at de spannformede karene ble importert til deler av området, mens det i andre i større grad var snakk om lokal produksjon som kunne følges gjennom flere generasjoner. Dette ble reflektert i en stilistisk konservatisme knyttet til bruken av enkeltelementer på karene.