| dc.description.abstract | Det som vekket min interesse i forbindelse med den spesielle funnkategorien våpenofringer, var den relativt sterke tilknytningen til romerne som flere gjenstander viste. Disse gjenstandene kunne være sterkt knyttet til den romerske hær. Under skrivingen av oppgaven har jeg også fokusert noe mer på sosialantropologiens beskrivelse av krig. Dette ble gjort fordi den alminnelige definisjonen av krig ikke kunne holde på de germanske samfunnene.
Når det gjelder den konkrete avgrensingen i materialet, vil jeg konsentrere meg om de danske våpenofringene. Det som står i sentrum er Illerup Ådal. Men ved siden av dette funnet, vil også Ejsbøl 1, som Mogens Ørsnes stod for utgravingen av på 1960-tallet, og Conrad Engelhardts funn fra 1800-tallet bli tatt med. Også noen nyere utgravinger i Ejsbøl og Nydam er tatt med.
Et viktig punkt i krigshistorien er det logistiske elementet som eventuelt blir avspeilt i funnene, som båter, kokeutstyr, matrester, vogner. Enda viktigere er det hvis dette ikke er tilstede i funnmaterialet. Det kan tolkes på to måter. Den ene er at det ikke var en hær, men heller et plyndringstokt, eller resultat av et slikt tokt. Den andre måten å se dette på ville være å se på det som en utvelgelse, og ofre de gjenstandene som har størst verdi.
Sosialantropologien har blant annet belyst krigføring hos stammer i det indre Amazonas, Papua New Guinea, og i deler av Afrika. En av de første som snakket om primitiv krigføring, var Harry Holbert Turney-High, men den har siden blitt kritisert og supplert av blant andre Keeley, Keegan og Haas. Turney-High mente at den siviliserte krigsformen han selv representerte var overlegen, på grunn av hans definisjon av den militære horisont .
Våpenofringene har i de siste tiårene blitt oppfattet som et uttrykk for store hærer, som ble utstyrt sentralt, og hadde en klar romersk tilknytning. Om en forklaring på våpenofringene kan ha sin bakgrunn i en slik entydighet som det ble fremstilt i faglitteraturen, var et spørsmål jeg stilte meg etterhvert.
Kapittel 1.2: Avgrensning og problemstilling
I forbindelse med den militærtekniske siden av oppgaven, vil jeg se på et bredt spekter, i rom og tid av teoretikere. Den eldste, Sun Zi, er fra Kina, og antatt å ha levd omkring 400 f.Kr. Han blir fremdeles brukt i opplæringen av offiserer på befalsskolene rundt omkring i verden. De greske forfatterne vil bli nevnt, men hovedvekten for Europas militærteoretikere vil ligge på to stykker, adskilt av omkring 1400 år. Av disse to er Vegetius eldst. Han skrev sitt verk Epitoma Rei Militaris omkring 400 e.Kr., i et forsøk på å gjenopplive den romerske militærmakten. Von Clausewitz var en offiser fra Prøyssen, og deltaker i Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. Han skrev sitt hovedverk Vom Krieg ( Om Krig ) helt frem til sin dødsdag. Det er boken som ligger bak mye av tenkingen rundt utførelsen av krigene i moderne tid, og kan være årsaken til at vi i dag sliter med å få løst problemer ellers i verden.
Materialet er først og fremst de store våpenofringene, noe som begrenser utbredelsen til Danmark og Sør-Sverige. Jeg kommer også til å se på materiale som underbygger påstander om bevæpning, som relieffbilder fra det romerske området. Vurderingene av funnenes militære karakter blir foretatt ved hjelp av sosialantropologien, og gjennom hva vi vet om det utstyret som ble brukt i de romerske og greske hærene, og hva disse viser hva som ble brukt på motstandernes side, de såkalte barbarene. | nor |