Abstract
Fra folkevandringstid i Norden har vi et rikt tekstilmateriale, spesielt fra såkalte høvdinggraver, med bl.a. komplisert utførte og trolig svært kostbare tekstiler. Disse er kvalitetsmessig og kunstnerisk på linje med annet kunsthåndverk fra jernalder. Med folkevandringstiden skjer det i det nordiske materialet et skifte fra romerske importgjenstander mot kunsthåndverksgjenstander av meget høy kvalitet som er produsert i Norden, med et selvstendig uttrykk, som bl.a. metallkunst og prakttekstiler. Dette burde også innebære en endring i profesjonalitetsnivå og status blant håndverkerne. Tekstilhåndverket har etter min mening generelt blitt underkommunisert i arkeologien. Det vil derfor være nyttig å fokusere på det spesielle og tidkrevende ved produksjonen av en del av tekstilene, for å vise at de kan ha blitt utført av spesialister eller profesjonelle håndverkere. Spesialister innen tekstilhåndverket kan ha vært like sannsynlig som andre spesialister i sammenheng med produksjonen av statusgjenstander. I oppgaven har jeg ut fra et teoretisk utgangspunkt undersøkt hva teknologiske og sosiale analyser kan fortelle om forholdene rundt tekstilhåndverket i folkevandringstid. Jeg har benyttet meg av teori og filosofi omkring håndverk og teknologi. Mitt utgangspunkt er at teknologi er basert på menneskelig samhandling og kunnskap, og at teknologi innehar både en fysisk og en abstrakt dimensjon. Håndverket bærer i seg et avhengighetsforhold mellom teknologi og sosial virksomhet, og dette må vi ta hensyn til når vi skal studere forholdene rundt et forhistorisk håndverk. Det har også blitt foretatt en trinn-for-trinn vurdering av tekstilmaterialet, med tekstiltekniske analyser som tar for seg hvert trinn i produksjonsprosessen. I denne tilnærmingen til gjenstandsproduksjon er gjenstandene ikke lenger bare karakteristiske objekter som skal beskrives og klassifiseres. Gjenstandene blir i tillegg her sett på som vitnesbyrd til menneskelig handling, ut fra en teknologisk, økonomisk og sosial dimensjon. Gjennom analysene av tekstilmaterialet ser det ut til å skille seg ut et eget produksjonsnivå på deler av draktmaterialet i høvdinggravene, hvor brikkevevsarbeidene inngår i en egen produksjonssfære som kan kalles spesialisert håndverk. Skiftet til et særnordisk uttrykk på kunsthåndverksgjenstandene i folkevandringstid der praktgjenstandene nå trolig blir lagd av svært kompetente håndverkerer i Norden, kan trolig settes i sammenheng med elitens endrede funksjon og selvbilde. I folkevandringstid skjer det en endring i den kultiske praksisen hvor herresetet kommer i fokus. Slektene i samfunnets øvre sjikt søker nå å fremheve sin forbindelse til gudene. Eliten kan ha ønsket å knytte håndverkerne tettere til seg og dermed ytterligere fremvise makt, status og kontroll av krefter.