Abstract
I denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i at de store kammene fra yngre jernalder har hatt andre funksjoner eller meningsinnhold enn det vi i dag tillegger en kam. Materialet som her gjennomgåes er funnet i graver fra Øst-Norge. Fra folkevandringstid forandrer kammene seg fra små og halvmåneformede til lange og smale. Den lengste kammen som er kjent er den 36 cm lange kammen fra Oseberggraven. Det er i tillegg mange kammer som opptrer ubrente i branngraver, og flere graver inneholder mer enn én kam selv om bare ett individ er gravlagt. Med utgangspunkt i tradisjonelle tolkninger om kammer ønsker jeg å se bak det funksjonelle for å nå kammenes mulige symbolske betydning. Den mest naturlige tolkningen er at kammene er brukt på menneskehår, men kammene fra jernalder er også blitt knyttet til bruk på hestehår og til tekstilproduksjon. Ut fra skriftlige kilder og billedframstillinger der hår og kjemming beskrives/vises mener jeg å kunne se at hygiene og hårpryd har vært viktig i yngre jernalder.
I diskusjonen har jeg, basert på Kopytoffs (1986) teori, sett på kammenes livshistorier fra tilvirkning, gjennom brukstid og til slutt deres begravelse. Jeg argumenterer for at kammene har vært nært knyttet til sin eier, og at hår og hygiene fikk en økende betydning i yngre jernalder fordi samfunnet nå ble mer individorientert på grunn av kristen innflytelse. Siden kammene var så nært knyttet til sin eier blir de et symbol på individualitet i livet og i døden. Jeg mener også at noen av de største kammene har blitt brukt på hester, og at dette befester både kammene og hestenes betydning i yngre jernalder.