Den siste reisen : de sørøstnorske våpengravene som kilde til kunnskap om krigerspesialisten i eldre jernalder

Abstract

Den siste reisen - De sørøstnorske våpengravene som kilde til kunnskap om spesialisten i eldre jernalder

Våpengravsmaterialet fra EJA viser store variasjoner i mengde i de to periodene ERT, YRT og inn i den tidligste delen av FVT. Gravene tolkes i denne avhandlingen på et nivå der de representerer en politisk elite som markerer sin sosiale posisjon gjennom nedleggelser i våpengravene og ritualer i samfunnet, i en periode der de vil befeste sin maktposisjon. Når de politiske forholdene er i endring og enkelte grupper i samfunnet kjemper for å legitimere sin posisjon i samfunnet, speiles dette i at det anlegges et stort antall våpengraver. Når det så i en påfølgende periode skjer en dramatisk nedgang i antall graver, viser dette at maktforholdene er konsolidert, og den kjempende politiske eliten har befestet sin posisjon.

I tilsvarende studier av våpengravsmaterialet fra Danmark, har vist liknende variasjoner i antall graver mellom forskjellige perioder i RT. I Danmark er det en økning i antall graver mellom YFRJ og ERT med en påfølgende minkning i YRT. For det norske materialet viser denne tendensen seg litt forskjøvet i tid og oppstår med en økning av antall graver i YRT i forhold til ERT og med synkende antall graver i FVT.

To hovedmønstre skiller seg klart ut i den geografiske spredingen av våpengravene fra EJA. Flest våpengraver er datert til perioden C1a og C1b, 150-250 e Kr. Et stort flertall av gravene er lokalisert til Oppland, flatbygdene og ellers innover i dalene i innlandet. Konsentrasjonen har en forbindelse til maktstrukturene som har vært i endring. Endringene ligger i en sentralisering av den politisk makten og vises i strukturer vil bestå langt uten for JA. Den politiske rekkevidden av endringene i EJA strekker seg langt inn i middelalderen.

De sørøstnorske våpengravene er uttrykk for en tradisjon med nedleggelser av våpen og romersk import i gravene i en periode der det i andre områder av Skandinavia er andre kulturelle uttrykk. Våpengravstradisjonen blir dermed en parallell til de skandinaviske nedleggelsene av våpen i myr som i likhet med våpengravene har en topp i YRT.

De politiske entreprenørene i denne prosessen har vært krigeraktørene som med sin kulturelle kapital har styrket sin posisjon kontra andre grupper i samfunnet. Denne politiske prosessen har hatt basis i et felles ideologisk grunnlag blant krigeraktørene som har vært politiske spesialister.