Sammendrag
Denne avhandlingen tar for seg keramikk materialet fra utgravingen på feltet Oslogate 6 i Gamlebyen, Oslo. Under utgravinger i byer med røtter i middelalderen er keramikk en av de vanligste funngruppene. Så vidt vites har man ikke hatt en egen produksjon av keramikk her til lands under middelalderen, trolig er det meste av keramikken importert. Dette har ført til at man tradisjonelt har brukt keramikk til å belyse spørsmål rundt handelskontakter og variasjoner innen denne. Keramikk har også ofte blitt diskutert med henblikk på funksjon og brukt som et hjelpemiddel i dateringsøyemed. Men nyere forskning har vist at middelalderkeramikk også kan brukes som en kilde til ny viten om livet i middelalderen.
Oslogate 6 lå i utkanten av middelalderbyen, nord for Halvardskatedralen. Området ble trolig tatt i bruk og fikk en bymessig bebyggelse noe senere enn de mer sentrale delene lenger sør. Denne delen av middelalderbyen har gjennom store mengder funn av læravfall blitt identifisert som Myklagard, stedet skomakerne holdt til i middelalderen. Man har regnet med at slike områder har stått lavere på den sosiale rangstigen og at dette igjen viser seg i gjenstandsmaterialet, for eksempel gjennom færre funn av dekorert keramikk. Er det mulig å bruke middelalderkeramikk som en måleenhet for sosial ulikhet og som et middel for å fange opp endringer i bruk av et område.
Gjennomgangen av gjenstandsmaterialet avhandlingen er basert på er delt i to, en synkron og diakron analyse av kar av forskjellig typer materialer som keramikk, tre og stein. Her behandles kar brukt til tilbereding av mat, oppbevaring, forråd og de har vært brukt som bordkar, til servering. En analyse av karenes spredning på feltet i tid og rom vil få frem mønster som kan fortelle noe om bruken av området, om noen av tomtene peker seg ut med flere funn enn andre. Det ble også foretatt en nærstudie av utvalgte keramikkskår fra utgravingen i Oslogate 6, resultatene fra denne ble sammenliknet med keramikkmaterialet fra Søndre felt.