På vei mellom levende og døde : en analyse av forholdet mellom veier og graver i Vestfold i vikingtid

Abstract

Det har lenge vært påpekt at det er en sammenheng mellom veier og graver i Vestfold og i denne oppgaven har jeg undersøkt denne sammenhengen. Veiene som er undersøkt dreier seg både om hulveier og åpne områder mellom graver i gravfelt der det er mulighet for at det har passert en vei. Undersøkelsene viser at det er sannsynlig at det også i vikingtid har vært nære relasjoner mellom graver og veier og at man har valgt å gravlegge de døde på steder som henvender seg mot veier og gjerne svært tett innpå dem. Grunnene til dette kan være mange. Det kan komme av at det her er lett å hedre (minne/ære) de døde. Her kommer man forbi i løpet av hverdagens arbeid, i tillegg vil det være en markering overfor både fremmede som kommer forbi men også mennesker i nabolaget om at dette er vår jord og vi har hevd på den gjennom flere generasjoner. I tillegg ligger ofte gravfeltene der veiene passerer på liminale steder i landskapet. Dette er steder som jeg har kalt i mellom . Grunnen til det er at de topografiske forholdene, der lokaliteten ligger mellom fallende eller stigende kanter i landskapet. Disse stedene ligger ofte i kanten av overordnede landskapsrom. Det gjør at områdene oppfattes som grenser i landskapet. Om dette har sammenfall med reelle grenser i landskapet i den perioden gravfeltet har vært i bruk er usikkert. Flere av stedene ligger i ytterkanten av de gårdene de ligger på i dag og nære disses grenser. Jeg tror disse i mellom stedene bevisst er valgt ut til plassering av graver fordi landskapet her har liminale, grenselignende karaktertrekk som kan lette trafikken mellom denne verdenen og dødsrikene. I tillegg er mange av gravfeltene lagt på steder der ferdselen ikke kan finne alternative traseer forbi gravfeltet. Stedene er porter der trafikken blir sluset igjennom. Dette tror jeg bevisst har blitt brukt i en regissering av landskapet der de som bor på stedene ønsker å formidle visse budskap, f. eks. at det er deres land. Både det liminale ved disse stedene og i tillegg at det er plassert ut graver som også er liminale gjør disse stedene spesielle. At flere av stedene enten krysser vann eller er avgrenset av vann forsterker det liminale uttrykket på stedene.