Abstract
Formålet med oppgaven er å avklare om det finnes et potensial for steinalderlokaliteter under vann her i landet. Erfaringer fra Danmark, Sverige og til dels Vest-Agder i Norge, viser at slike undervannslokaliteter har svært gode bevaringsforhold for organiske materialer som tre, bein, horn og liknende. Dette er materialtyper som sjelden er bevart på land, noe som medfører en skjevhet i steinaldermaterialets representativitet. De gode bevaringsforholdene under vann har allikevel ikke hatt innvirkning på måten man registrerer steinalder på her i landet. Steinalderregistrering på land stopper ved vannkanten, selv om det kan være fruktbart å undersøke områder under vann. Det er i hovedsak to årsaker til at landområder har blitt oversvømt. Dette er som en følge av geologiske prosesser i jordskorpa (som for eksempel Tapestransgresjonen), eller som en følge av menneskelige inngrep i naturen (som vassdragsreguleringer).
For å få klarhet i om det finnes et potensial for submarine steinalderlokaliteter i Norge, er det nødvendig å utvikle et rammeverk for registrering av steinalderlokaliteter under vann. I denne oppgaven ble seks forskjellige topografiske områder i Sør-Norge undersøkt. Disse områdene var fordelt mellom kysten og innlandet. Tre av områdene lå i skjærgården i Vest-Agder, mens tre lå i regulerte vassdrag i Hedmark og Østfold. To metoder for registrering av steinalder ble deretter applisert og hypotetisk diskutert på disse områdene.
Det ble gjort funn av redskapsmateriale fra steinbrukende tid på tre av de seks undersøkte områdene, noe som tilsier at det er et potensial for submarin steinalder i Norge, både ved kysten og i innlandet. Som et resultat av diskusjonen har også en syntese av registreringsmetoder og teknikker blitt foreslått for å gjennomføre videre undersøkelser på dette feltet.