Abstract
Jeg har i denne oppgaven tatt utgangspunkt i Donna Haraways (1991) diskusjoner omkring en metodologi for å oppnå situert kunnskap, og dette har utgjort en epistemologisk ramme for både teoretisk tilnærming, undersøkelser og tolkningsdiskusjoner. Judith Butlers (1990) tese om kjønn som performativt har vært sentral for hvordan forestillinger om kjønn kan forstås som fremført og iscenesatt, og dermed reprodusert i ritualer i forbindelse med gravlegging og ristninger. Gjennom kritisk refleksjon, deriblant dekonstruksjon av sex-gender, har jeg forsøkt å oppnå en nyansert teoretisk forståelse av kjønn som fenomen som lar seg applisere på et arkeologisk materiale. Et viktig poeng i denne oppgaven har vært at biologisk kjønn kan forstås som et kroppslig aspekt av kjønn, men er ikke avgjørende i seg selv for kategorisering og forståelse av kjønn. Ved hjelp av en slik tilnærming har jeg undersøkt hvordan kroppen behandles og relateres til symboler i forbindelse med gravlegging, og avbildes på ristningene med hensyn til biologisk kjønn. Disse analysene har avdekket flere interessante mønstre som har vært utgangspunkt for diskusjoner og tolkninger av hvordan kjønnsideologiske forestillinger kan forstås som iscenesatt og fremført, og hva det kan fortelle om forestillinger omkring kjønn i YBA-eFRJ.