Abstract
Beinkammer er et vanlig gravgods gjennom jernalder og deres skiftende utseende er fruktbart for typologisering og dateringsforemål. Grunnen for at disse er gitt den avdøde i graven, er derimot i mindre grad behandlet. Jeg har stilt spørsmålet hvorfor kammen velges som gravgave. Dette ble besvart ved hjelp av en empirisk komparativ analyse av tre gravfelt i Sarpsborg kommune, Østfold: Store-Dal, Hunn og Gunnarstorp. Gravfeltene ga meg også mulighet til å se på avvikende forekomst av beinkammer i graver ettersom det finnes signifikante forskjell i antall kamgraver ved de tre feltene.
Tidligere forskning av mulige betydning av kammen og hår har vist at det er menn som for det meste assosieres med disse som da representerer positive og mannlige egenskaper som standhaftighet, styrke og mot. Derimot viser analysen at beinkammer i graven opptrer i kombinasjon med gjenstander som indikerer en kvinne: smykker og tekstilredskaper. Jeg argumenterer ved hjelp av de fenomenologiske begrepene hjemmeverden/fremmedverden og kroppen for en invertert betydning som tillegges kammen i graven, slik at kammen brukes som en identitetsmarkør for en sosial kvinnerolle som er viktig for samfunnet.