Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:06:47Z
dc.date.available2013-03-12T11:06:47Z
dc.date.issued2003en_US
dc.date.submitted2003-04-14en_US
dc.identifier.citationEriksen, Elisabeth. Kosmografi i bronsealder . Hovedoppgave, University of Oslo, 2003en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/23046
dc.description.abstractKOSMOGRAFI I BRONSEALDER - en analyse av det sørvestlige Sandefjord Problemstilling: Oppgaven tar for seg problematikken knyttet til hvorfor enkelte områder i landskapet har en høyere andel av fortidsminner enn andre områder. Bortsett fra rent kildekritiske forklaringer, argumenteres det for at mye av svaret på spørsmålet er å finne i selve landskapsrommets karakter og evne til å videreformidle gjeldende kosmologi. Undersøkelsesområdet: Oppgaven tar for seg et mindre område sørvest i Sandefjord kommune. Området har tydelig vært et fokusområde for helleristningstradisjonen, da hovedandelen av helleristningsfeltene i kommunen er registrert her. I tillegg kan område vise til en rekke gravrøyser. Begge disse fortidsminnekategoriene kan i stor grad relateres til bronsealder, og dette er også oppgavens hovedperiode. Spørsmålet som stilles er hvorfor akkurat dette området har blitt valgt ut til denne type sakrale uttrykk. Svaret knyttes opp til landskapets karakter og refleksjon av gjeldende kosmologi. Kosmografi: Det argumenteres for at man i bronsealder ikke har en separat kosmologi knyttet til dødeoppfatning (graver) og til fruktbarhetsriter (helleristninger). Kosmologien i bronsealder kan sies å reflektere en syklisk verdensforståelse, hvor hovedelementene er fødsel-død-gjenfødelse. Denne kosmologien kan også observeres gjennom fortidminnenes lokalisering i landskapet. Ved å benytte strukturalisten og sosialantropologen Edmund Leach sin modell og grensesoner, kan hele landskapsrommet deles inn i to hovedsoner, med sjøen og moreneryggen (raet) som naturlige grenser. Disse kan også knyttes til hovedpunktene i den gjeldende kosmologien, der vann knyttes til det livgivende element og bergområdene bak raet kan symbolisere det ufruktbare (død). Selve undersøkelsesområdet ligger lokalisert i grensesonen mellom disse ytterpunktene hvilket gjør området velegnet til rituell kommunikasjon. Dette grenseområdet reflekterer elementer fra begge ytterpunkter, både fruktbarhet og død, representert ved graver og helleristninger. Hele landskapsrommet kan i så måte sies å være en refleksjon av den gjeldende kosmologien i bronsealder.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleKosmografi i bronsealder : en analyse av det sørvestlige Sandefjorden_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-01-04en_US
dc.creator.authorEriksen, Elisabethen_US
dc.subject.nsiVDP::090en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Eriksen, Elisabeth&rft.title=Kosmografi i bronsealder &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-6976en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo10011en_US
dc.contributor.supervisorChristopher Prescotten_US
dc.identifier.bibsys03144167xen_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata