Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:05:32Z
dc.date.available2013-03-12T11:05:32Z
dc.date.issued2011en_US
dc.date.submitted2011-12-01en_US
dc.identifier.citationSkar, Morten. I en gråsone av mistillit. Masteroppgave, University of Oslo, 2011en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/23027
dc.description.abstractI januar 1977 inntok Jimmy Carter Det hvite hus med ambisjoner om å fornye avspenningspolitikken og forbedre forholdet til USAs allierte. Knapt to år senere var både det transatlantiske samarbeidet og forholdet mellom supermaktene blitt kraftig forverret. I NATO oppstod økende usikkerhet og mistillit. Den amerikanske regjeringens håndtering av de tre komponentene i NATOs triade – konvensjonelle styrker, taktiske kjernevåpen og strategiske styrker – og Carters vurdering av alliansens kjernefysiske avskrekkingsevne, utløste tvil blant USAs allierte. Dette skjedde i en periode da Vest-Europas sikkerhet ble utfordret av Sovjets utplassering av atomraketten SS-20 og Warzawa-paktens konvensjonelle forsvarsmoderniseringer i Europa, til tross for forhandlinger om gjensidige og balanserte styrkereduksjoner (MBFR). De allierte i Vest-Europa ønsket å bevare den politiske avspenningen, men hevdet samarbeidet med Sovjet måtte søkes på grunnlag av militær sikkerhet. Derfor måtte NATO utplassere nye og langtrekkende kjernevåpen for å utligne Sovjets kjernefysiske slagkraft. Men fordi USA var i forhandlinger med Sovjet om rustningskontroll av strategiske våpenbærere i Strategic Arms Limitations Talks (SALT), ble de europeiske kravene avvist. I NATO var USAs hovedprioritet derimot å styrke NATOs konvensjonelle forsvar. Fordi SALT hadde høy prioritet i den amerikanske regjeringen, ønsket ikke Carter å komplisere forhandlingene ved å utplassere nye kjernevåpen i Vest-Europa. Men fordi SALT kun begrenset strategiske våpenbærere hadde det oppstått et såkalt "grey area"; taktiske kjernevåpen var ikke gjenstand for forhandling og Sovjets modernisering kunne fortsette uforminsket. Oppgaven analyserer årsakene til den transatlantiske tillitskrisen under Jimmy Carter, med spesiell vekt på USAs forsvarspolitiske prioriteringer og samarbeidet i NATO i 1977-1979. Ble tillitskrisen forsterket av Carters forsvarspolitiske prioriteringer? Undersøkelsen ser nærmere på USAs håndtering av SALT-forhandlingene, Carters initiativ for konvensjonell opprustning i NATO og administrasjonens vurdering av NATOs taktiske kjernevåpen. Gjennom en analyse av den formelle beslutningsprosessen i Det nasjonale sikkerhetsrådet (NSC) skal oppgaven undersøke hvorvidt målsettingene som lå til grunn for Carters forsvarspolitikk kan forklare tillitskrisen i NATO.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleI en gråsone av mistillit : Jimmy Carters forsvarspolitikk, NATO og det kjernefysiske dilemma, 1977-1979en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2012-12-03en_US
dc.creator.authorSkar, Mortenen_US
dc.subject.nsiVDP::000en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Skar, Morten&rft.title=I en gråsone av mistillit&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-30163en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo145696en_US
dc.contributor.supervisorRobin Allersen_US
dc.identifier.bibsys123725135en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23027/1/MortenxSkarxMasteroppgavexixhistoriexxhxstenx2011x-xinnleveringxRepro.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata