Sammendrag
Tema for denne oppgaven er digitale skiller og etniske minoriteter. Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan norske myndigheter forhindrer digitale skiller blant innvandrere i Norge. I dette ligger det dels et ønske om å undersøke hvorvidt og hvordan norske myndigheter inkluderer flest mulig i informasjonssamfunnet, og dels hvorvidt norsk integreringspolitikk tar innover seg fenomenet digitale skiller.
En forutsetning for å kunne ta i bruk informasjonsteknologi er fysisk tilgang og infrastruktur. I denne oppgaven argumenterer jeg for at tilgang ikke nødvendigvis betyr bruk av Internett. Bruk fører heller ikke automatisk til ”meningsfull bruk”, hvor brukeren utfører bevisste valg som på sikt fører til sosial inkludering. Dette forutsetter blant annet at innholdet på nettet er tilpasset brukerens behov og bruksmønster, samt at brukeren har tilstrekkelig kompetanse til å kunne nyttegjøre seg av den informasjonen som er tilgjengelig.
Norske myndigheter har en rekke tiltak som skal sikre at alle deltar i informasjonssamfunnet, men ingen særtiltak for innvandrere. Den norske integreringspolitikken viser imidlertid at det har vært, og fortsatt er bred politisk vilje for å inkludere innvandrerne nettopp i de arenaene der disse tiltakene er fremsatt. Begrepsbruk og satsningsfelt har derimot vært i utvikling.
I denne oppgave har jeg tatt for meg ikke- vestlige innvandrere som er kommet til Norge i voksen alder. Funnene gjort i analysen viser at de tiltakene myndighetene har framsatt for å inkludere flest mulig i informasjonssamfunnet, ikke nødvendigvis treffer brukergruppen. Ikke- vestlige innvandrere er ingen homogen gruppe, og ofte har de ikke har annet til felles enn å komme fra et land utenfor Europa. Det er stor spredning i opprinnelsesland, kultur, alder, utdanning og yrkeserfaring, noe som fører til svært ulike behov. Det kan derfor være krevende å utforme tiltak.
Det ligger blant annet utfordringer i å kartlegge hva brukerne har problemer med, og å undersøke hvor stor disse problemene er. Det mangler også studier på hvorvidt alle ikke- vestlige innvandrere faktisk kan bruke nettet til å dekke de behov den enkelte har for å kunne delta i samfunnet. Mine funn tyder blant annet på at ikke- vestlige innvandrere i mindre grad enn etniske nordmenn bruker nettet til offentlige tjenester. Som følge av at offentlige myndigheter i økende grad bruker nettet til å formidle tjenester, kan manglende deltakelse i informasjonssamfunnet føre til en økning i de digitale skillene og en svekket sosial inkludering. Det ligger derfor en utfordring i å flytte bruk og kompetanse over i tiltak som på sikt vil fremme integrering i alle deler av samfunnet.