Sammendrag
Tittel:
”Ute av syne, ute av sinn?” – Et innblikk i livet til ti norske kvinner med erfaring fra gateprostitusjonen i Oslo.
Student: Guro Buseth
Veileder: Camilla Lied
Masteravhandling ved
Institutt for kriminologi og rettssosiologi.
November 2009.
Denne avhandlingen tar utgangspunkt i intervjuer med ti norske kvinner med erfaring fra gateprostitusjonen i Oslo, hvor prostitusjonen fremstår som en finansieringskilde for kvinnenes rusavhengighet. I tillegg har jeg foretatt observasjoner på ”Strøket”, deltakende observasjon på Natthjemmet, hatt uformelle samtaler med kvinner i rus- og prostitusjonsmiljøet og oppfølgingssamtaler med noen av intervjupersonene mine høsten 2009. Jeg har videre gjennomført seks intervjuer med fagpersoner fra rus- og prostitusjonsfeltet i Oslo, henholdsvis fra Pro Sentret, Natthjemmet, Nadheim, PION og Forening for Human Narkotikapolitikk.
Prostitusjonsmarkedet i Norge har vært gjennom en radikal forandring fra årtusenskiftet og frem til i dag. Gateprostitusjonen endret seg fra tradisjonelt å være dominert av norske kvinner med ulike sosiale problemer, til i hovedsak å bestå av kvinner fra mange ulike nasjonaliteter. Samtidig ble gateprostitusjonen mer synlig i det offentlige rom. 1.januar 2009 innførte Norge en ny lov som forbyr kjøp av seksuelle tjenester både i innland og utlandet. Loven er betraktet som et paradigmeskifte i norsk prostitusjonspolitikk og debatten på området har pågått lenge. Menneskehandel og trafficking fikk økende oppmerksomhet etter at kvinner fra ulike nasjonaliteter inntok de norske gatene gjennom starten av 2000-tallet. Imidlertid var det en liten gruppe som i stor grad falt ut av fokus; de norske kvinnene med rusmiddelproblemer, som tidligere både dominerte gatebildet og den offentlige debatten. Hvordan oppfatter de norske kvinnene at situasjonen har endret seg for dem? Og hvordan ser de på kriminalisering av sexkjøp og fremtiden? Disse spørsmålene danner utgangspunktet for denne avhandlingen, hvor målet har vært å la de norske kvinnenes stemme bli hørt og presentere deres forståelse av situasjonen.
Som følge av økningen av utenlandske kvinner til det norske gatemarkedet, hadde de norske kvinnene kun en liten gate igjen høsten 2008, som gikk under navnet ”Norskegata”. Priskrig og etterspørsel blant kundene om seksuell omgang uten kondom er tendenser som gikk igjen hos alle intervjupersonene mine, samt et sterkt skille mellom ”dem” og ”oss” innad i markedet. Spesielt de nigerianske kvinnenes pågående oppførsel i sentrumsområdene ble blant mine intervjupersoner ansett som hovedårsaken til kriminaliseringen, et argument som også har vært oppe i debatten. Alle kvinnene var negative til kriminaliseringen av sexkjøp og mente fremtiden for kvinner i gateprostitusjonen var dyster.
For den gruppen jeg har intervjuet er det mye som skal på plass for å hjelpe kvinnene ”ut av prostitusjon”. Prostitusjonen fremstår i mitt materiale som et sekundært problem, heroinavhengigheten er det primære. Noen av intervjupersonene mine har fått metadon og på den måten kommet seg ut av heroinavhengighet og prostitusjon. Imidlertid preges hverdagen ofte av ensomhet, mangel på gjøremål, dårlig selvbilde og en følelse av å ikke bli lyttet til. En tydelig tendens som går igjen hos alle kvinnene jeg intervjuet, er savnet etter bedre oppfølging og ettervern, nettverksbygging, skole og arbeidstrening, bolig, og ikke minst; at man blir hørt. Kriminaliseringen av sexkjøp i Norge har trolig gjort hverdagen for mange norske kvinner i gateprostitusjonen vanskeligere. Å forby kjøp av seksuelle tjenester, fjerner ikke årsaken til hvorfor kvinnene solgte seksuelle tjenester i utgangspunktet. De som ikke har sluttet med rus vil fremdeles være avhengige av inntekter. Som følge av blant annet kjønnsroller, mangel på alternative inntektskilder og et ønske om ikke å skade uskyldige, fremstår prostitusjonen som eneste finansieringskilde for mange av kvinnene. Grunnet markedsendringene de siste årene og et fokusskifte på prostitusjonsfeltet, uttrykker mange av mine intervjupersoner at de har følt seg usynliggjort og glemt. I forbindelse med den nye sexkjøpsloven mener jeg derfor et større fokus må rettes mot de kvinner, og menn, som finansierer rusavhengighet gjennom salg av seksuelle tjenester.