| dc.description.abstract | I denne avhandlingen har jeg beskrevet initieringen av, og innholdet i, fire forebyggende tiltak rettet mot barn og unge i Bærum kommune, på grunnlag av en prosessevaluering. Det innebærer at jeg har lagt vekt på å belyse sentrale prosesser som ligger til grunn for vedtaket av disse tiltakene, samt gitt en beskrivelse av innretningen og fremgangsmåten de har fått, basert på dokumentanalyser og intervjuer med prosjektmedarbeidere. Bakgrunnen for tiltakene er blitt beskrevet med utgangspunkt i noen sentrale verdier, som kommunen mener bør være til stede for å bidra til gode oppvekstforhold. I den sammenheng beskrives noen utstøtningsprosesser som er blitt identifisert, samt de mottiltak kommunen iverksetter, i forbindelse med de områdene som de fire tiltakene retter seg mot; sommerjobb, skole, fritid og sosiale problemer.
Hvert tiltaks bakgrunn og organisering beskrives på grunnlag av den betydning det har for gjennomføringen og måloppnåelsen av tiltakene. Hovedtemaene som defineres i forbindelse med gjennomføringen, baserer seg hovedsakelig på prosjektmedarbeidernes tanker om hva som er viktig å fokusere på. Noen av hovedtemaene diskuteres i sammenheng med relevant kriminologisk teori, samtidig som de beskrives i forhold til tiltakenes overordnede målsetting.
Sentrale temaer som diskuteres, er hvilke vurderinger og begrunnelser som tiltakenes innretning har blitt definert ut i fra. I den sammenheng har jeg belyst hvordan definisjonen ungdomsbegrepet er blitt gitt, plasserer barn og unge utenfor voksensamfunnet i det som vurderes som en utsatt og farefull posisjon. Å kartlegge hvilke utstøtningsmekanismer og risikofaktorer, som gjør seg gjeldende blant barn og unge, er sentralt i kommunens arbeid med å iverksette tiltak for å motvirke utstøtning. Blant annet vil kartleggingen av risikofaktorers tilstedeværelse i miljøer hvor barn og unge befinner seg, danne utgangspunktet for definisjonen av målgruppene, samt vurdering av hvorvidt de er i en ”faresone” og hvilke tiltak som bør iverksettes mot dem. Jeg beskriver hvordan denne virksomheten, i sammenheng med det utstrakte tverrfaglige samarbeidet, kan ses som en utvidelse av hjelpeapparatet, såkalt ”net widening”, og problematiserer konsekvenser bruken av risikofaktorer vil kunne få for vurderingen av individet som subjekt.
Jeg tar også opp hvordan initiativtakere og prosjektmedarbeidere legger vekt på viktigheten av å gjøre noe i forhold til de barna og ungdommene som de vurderer at befinner seg i en utsatt posisjon. I forbindelse med noen deler av tiltakene vurderes det som viktigere å gripe inn, enn å begrense omfanget av intervenering med tanke på muligheten for stigmatisering. Samtidig bærer kommunens arbeid i stor grad preg av en dualisme i tilnærmingen til målgruppene for de ulike tiltakene. De retter seg mot alle i bestemte sammenhenger, for å nå frem til bestemte grupper eller individer, som kommunen tenker vil ha nytte av tiltaket. På denne måten ønsker kommunen at de barna og ungdommene, som trenger tiltak mot seg, skal inkluderes, samtidig som stigmatisering unngås. | nor |