Abstract
Hovedtemaet for denne avhandlingen er straffelovens § 60a. Bestemmelsen innebærer at dersom en straffbar handling begås som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, kan maksimumsstraffen i straffebudet forhøyes til det dobbelte, men likevel ikke med mer enn 5 års fengsel. Med organisert kriminell gruppe menes en organisert gruppe på tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes men fengsel i minst 3 år, eller hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger. Empirien i avhandlingen bygger dels på dokumentanalyse av offentlige dokumenter, og dels på kvalitative intervjuer av dommere, statsadvokater og forsvarsadvokater med erfaring med bruk av paragrafen.
Temaene i avhandlingen tar utgangspunkt i flere problemstillinger. For det førte seg jeg nærmere på hvilke begrunnelser som ble gitt for opprettelsen av paragrafen og hvem og hvordan den er ment å ramme? I forskjellige dokumenter og rapporter i forkant av lovendringen presenteres den organiserte kriminaliteten gjennomgående som en stor og økende trussel mot samfunnet. Det understrekes at det er nødvendig å slå hardt ned på denne typen kriminalitet. Disse poengene gjentas også i forarbeidene til § 60a. Departementet så det som nødvendig å skjerpe straffen i denne typen saker, og en generell straffeskjerpingsregel ble sett på som den beste løsningen. Paragrafen er å ramme både bakmenn og mer perifere medlemmer i gruppen. Handlinger som ikke kan knyttes direkte til gruppens virksomhet, og godt planlagte enkeltoperasjoner skal falle utenfor paragrafens virkeområde.
For det andre går jeg nærmere inn på hvordan argumentasjonen rundt § 60a har vært i konkrete saker. Informantene forteller at paragrafen kan ramme en rekke forskjellige lovbruddskategorier, alt fra narkotika til menneskehandel og tyverier. Under diskusjoner rundt bruken av § 60a trekkes gruppens størrelse, om gruppen har eksistert over tid, og om den har en hierarkisk struktur og rollefordeling frem som sentrale momenter. Som problematisk med bestemmelsen fremhever informantene at den i for stor grad baserer seg på en hierarkisk, mafialiknende organisering som det i følge flere informanter og forskere er vanskelig å finne i Norge.
Jeg går i avhandlingen også inn på hva informantene mener om lovteksten. Oppfattelsene blant informantene er forskjellige, noen mener at beskrivelsen av den organiserte kriminelle gruppen ikke fungerer, mens andre mener den fungerer ”greit.” Dersom en handling skal kunne rammes av bestemmelsen må den være utført som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. For å forklare av denne formuleringen trekker de fleste av informantene frem at det innebærer at handlingen må være en del av det gruppen vanligvis holder på med, og at handlinger som utføres på ”fritiden” faller utenfor. Elementer som hierarki, struktur og rollefordeling er i følge informantene sentrale for å avgjøre om en gruppe er organisert. Forståelsen av disse begrepene viser seg derimot å være nokså vekslende. Videre går jeg også inn på hva informantene legger i begrepet organisert kriminalitet. Elementer som går igjen er; utenlandsk tilknytning, rollefordeling og alvorlighetsgrad i handlingen. Noen mener at begrepet organisert kriminalitet er mye videre enn det som rammes av § 60a, mens andre ser begrepet som sammenfallene med det paragrafen dekker.
Videre stiller jeg spørsmålet; hvordan syns informantene paragrafen fungerer i praksis? Også her er meningene ulike. Flere trekker frem de vide og skjønnsbetonte begrepene som problematiske, mens andre ser det som positivt fordi de innebærer at dommeren gis stort spillerom til å slå ned på de tilfellene de mener bør rammes. Det som trekkes frem som særlig problematisk med bestemmelsen er begrepet ”hovedformål,” forsettsituasjonen og at paragrafen innebærer en økt mengde bevismomenter.
I avhandlingens siste kapittel ser jeg blant annet nærmere på hva informantene mener om virkningen av paragrafen og hvilke tanker har de om opprettelsen. Mange av informantene gir uttrykk for at de ser på den organiserte kriminaliteten som farlig og som en trussel mot samfunnet Flere mener at de mulighetene som i forkant eksisterte i straffeloven ikke var nok, og at innføringen av § 60a dermed var nødvendig.
I avhandlingen berører jeg også flere problematiske elementer med paragrafen. Materiale viser at det kan se ut til å være flere misforhold mellom det bestemmelsen tenker å ramme, og det den faktisk rammer. Noen av de sentrale begrepene i paragrafen og forarbeidene fremstår som vide og skjønnsbetonte, noe som flere av informantene trekker frem som problematisk. Det kan også se ut som det eksisterer eksempler på at saker som ran og kriminalitet begått i tilknytning til MC-gjenger, kan risikere å falle utenfor paragrafens virkeområde. Men i følge informantene er det derimot mindre problemer med bruken av bestemmelsen i forbindelse med mindre saker der for eksempel tre personer har begått en kriminell handling i fellesskap.